Samfunnsansvar

Protester: En rekke jurister og organisasjoner protesterer mot regjeringens asyl- og flyktningpolitikk. Flere eksperter mener regjeringen systematisk bryter flere internasjonela konvensjoner for å få gjennomført sin asylpolitikk. Her fra en demonstrasjon i Oslo i januar.

Asyl- og flyktningpolitikken svekker Norges omdømme som rettsstat

Regjeringen har nærmest gjort det til en vane å endre, bryte eller bevisst utfordre gjeldende rett når det gjelder flyktninger og asylsøkere. Minst 10 lover og konvensjoner er utfordret de siste par årene. – Er Norge i ferd med å bli en rettsstatlig bananrepublikk? spør folkerettsekspert.

Publisert Sist oppdatert

Barnekonvensjonen, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, generell folkerett, utlendingsloven, Straffeloven, Flyktningkonvensjonen, FN-konvensjonen om statsløse, statsborgerloven, barnevernloven og Grunnloven. Disse er alle eksempler på lover og konvensjoner regjeringen de siste par årene har utfordret, brutt eller endret for å kunne føre en «streng og rettferdig» flyktning- og innvandringspolitikk.

– Brudd på norske lover og på traktater som er bindende for Norge, er alltid uakseptabelt i et land som tar mål av seg til å være en rettsstat. Men når dette skjer så halsbrekkende og systematisk som det gjør under den nåværende regjeringen, er det et systemproblem, sier jurist, folkerettsekspert ved Universitetet i Oxford, universitetslektor Eirik Bjørge.

Han mener Norge er i ferd med å få et dårligere omdømme internasjonalt som følge av måten regjeringen manøvrerer med jussen i asyl- og flyktningpolitikken.


«Det tar ikke lang tid å skaffe seg et stinkende rykte»

– I europeiske land som vi har pleid å sammenlikne oss med, er en slik politikk naturligvis helt uhørt, sier han.

– Jeg blir som norsk folkerettsjurist så å si ukentlig oppsøkt av europeiske kolleger og diplomater som spør meg hva som er skjedd i Norge. De lurer på hvordan Norge er gått fra å være foregangsland for rettsstatsverdier både nasjonalt og internasjonalt til nå å gå i retning av en rettsstatlig bananrepublikk.

Bjørge trekker fram den juridiske sjefen i fransk UD, François Alabrune, som et eksempel. Han holdt i sommer en tale hvor han forklarte at Frankrikes juridiske politikk er «i rettens tjeneste, ikke omvendt». Frankrikes visjon for forholdet mellom politikk og rett er «basert på overholdelse av internasjonale traktatforpliktelser», sa Alabrune. Så selv om Frankrike har lagt seg på en tøff linje overfor innvandrere og asylsøkere, så utfordrer de ikke internasjonal rett slik som den norske regjeringen gjør, mener Bjørge. Politikken må foregå innenfor rammene som rettsstaten trekker opp.

– Dette har allerede skapt problemer for Norges anseelse. Det tar ikke lang tid å skaffe seg et stinkende rykte. «Slemme» land elsker naturligvis å kunne bruke Norge som fikenblad for ting de selv vil gjøre. For eksempel vakte det nylig stor begeistring i blant annet Iran og Russland da Norge gjorde seg til foregangsland for praksisen med ulovlig fengsling av flyktningbarn. Ved flere tilfeller har Norge tatt initiativ til å undergrave Flyktningkonvensjonen. Da får vi «klapp på skulderen» av land vi tradisjonelt ikke har likt å sammenligne oss med, forteller Bjørge.

Han viser til Grunnlovens paragraf to, der det fremgår at rettsstaten og menneskerettene er selve fundamentet for vår statsform:

– Så ut fra vår mest fundamentale rettesnor, Grunnloven, er naturligvis en slik praksis helt uakseptabel.


«De lurer på hvordan har Norge gått fra å være foregangsland for rettsstatsverdier både nasjonalt og internasjonalt til nå å gå i retning av en rettsstatlig bananrepublikk»

– Vi må ikke glemme at summen av det Norge under denne regjeringen gjør nasjonalt og internasjonalt i denne forbindelse, er å undergrave den rettsorden som Fridtjof Nansen og andre norske statsmenn bygget opp etter første og andre verdenskrig. For en jurist er det meget nedslående å se regjeringen gå imot og nedbygge så å si alt det som, for å si det med Bjørnson, «fedrene har kjempet og mødrene har grett», sier Eirik Bjørge.

Fra Storskog til Trandum

Enkeltsakene har vært mange. Men regjeringen har gjerne møtt forståelse i store deler av opinionen for at enkelte lover og regler må endres eller tolkes vidt i «kampens hete». Spørsmålet er hvor mange ganger myndighetene kan utfordre lover, forskrifter og konvensjoner, før det blir et mønster man vanligvis ikke forbinder med en rettsstat.

Dagens Perspektiv har kartlagt noen av de sakene der regjeringen har «tatt grep» fordi jussen har stått i veien for regjeringens flyktning- og asylpolitikk.

Internering av barn på transittmottaket på Trandum: I påvente av utreise interneres asylsøkere med avslag i et eget transittmottak på Trandum, like nord for Gardermoen i Ullensaker kommune. Også barn blir innelåst og internert her – flere i opptil tre uker. Denne praksisen mener en rekke jurister er et klart brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Blant annet vises det til fem nye prinsippavgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) omkring internering av barn i liknende utlendingsinternat som Trandum. Der gjør EMD det klinkende klart at det er ulovlig å fengsle barn på denne måten. Dette gjelder for internering av barn i transittleiren på Trandum.

Å fengsle barn er i strid med norsk straffelov. Men i utlendingsloven er det ingen nedre aldersgrense, noe som gjør at regjeringen mener å ha sitt på det tørre. Regjeringen snakker også helst om «internering», da begrepet «fengsling» har mye tydeligere juridiske begrensninger.

Det er noe ironisk i så måte er det at politiets utlendingsenhet i likhet med domstolene selv bruker begrepet fengsling når de snakker om saken: – Det er norsk domstol som tar stilling til lengden på fengsling. Normalt er en barnefamilie ikke innom mer enn ett til to døgn. I noen få tilfeller er de der lenger, sier avdelingsleder Kristina Vee Lægreid ved Politiets utlendingsinternat til Aftenposten.

Politiet bryter uansett sin egen instruks i de tilfellene barn er internert i mer enn 24 timer, og det har skjedd gjentatte ganger de siste par årene, har Aftenposten avdekket.

Også FNs barnekonvensjon utfordres til bristepunktet i denne saken. Redd barna og en rekke andre organisasjoner mener det er et klart brudd på barnekonvensjonen.

Foto På besøk: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhag var på besøk ved transittmotaket på Trandum i forrige uke.(Foto: NTB-scanpix).

Trøbbel på Storskog – hasteendring av utlendingsloven: Regjeringen endret utlendingsloven slik at man kunne sende flyktninger og asylsøkere tilbake til utgangspunktet – i dette tilfellet Russland – umiddelbart, og uten å realitetsbehandle hver enkelt søker individuelt. Dette er i strid med Flyktningkonvensjonen, konstaterte FNs høykommissær for flyktninger. Det er også brudd på den generelle folkeretten. Alle asylsøker har krav på individuell behandling. Regjeringen mente at søknadene kunne behandles i Russland, som et såkalt «trygt tredjeland». Det mener altså høykommissæren er helt galt. Dessuten måtte regjeringen endre Utlendingsloven for å få jussen til å passe med politikken.

Enkelte av asylsøkerne ved Storskog ble også varetektsfengslet i strid med loven om at alle som fengsles, må bli forelagt en siktelse og fremstilles for en dommer innen 72 timer.

Foto Omstridt grenseovergang: En politkvinne geleider asylsøkere over grensen fra Russland ved Storskog i Finnmark. (Foto: NTB-scanpix)

Feil om dokumentfalsk: I en årrekke har norske myndigheter benyttet fengselsstraff for enkelte asylsøkere som har kommet inn i landet med falske dokumenter. Det finnes flere eksempler der mennesker er dømt til månedslange fengselsstraffer for dokumentforfalskning. FNs høykommissær for flyktninger har protestert mot praksisen. og i 2015 fastslo Høyesterett enstemmig at å fengsle asylsøkere med falske dokumenter er i strid med Flyktningkonvensjonen. Høyesteretts begrunnelse er nærmest banalt enkel når den oversettes fra "juridisk": Asylsøkere mangler som regel dokumenter, eller de har falske dokumenter. Det er sånn de kommer seg ut av landet de flykter fra. Etter Høyesteretts kjennelse beordret Riksadvokaten at politi og påtalemyndighet skulle avvikle denne praksisen.

Statsborgerskap: Ifølge FNs konvensjon om statsløshet – fra 1961 – har barn som er født som statsløse i Norge, rett til statsborgerskap. Dette prinsippet vil regjeringen fjerne ved å gjøre endringer i Statsborgerloven, slik at det blir et lovpålagt krav om lovlig opphold for å kunne søke om statsborgerskap – selv for barn som blir født i Norge. Dette er også i strid med folkeretten og FNs konvensjon om statsløshet , mener blant andre NOAS.

Midlertidighet: Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere å få permanent oppholdstillatelse i Norge. Derfor har den blant annet foreslått å utvide bruken av såkalt midlertidig opphold. Regjeringen foreslår at enslige mindreårige asylsøkere som hovedregel bare skal få midlertidig opphold i Norge – uansett – frem til de er 18 år.

Dette er ikke barns beste, og dermed i strid med Barnekonvensjonen, mener en rekke organisasjoner, blant andre Barneombudet, Sykepleierforbundet, Norsk barnelegeforening, Redd barna og Norsk folkehjelp.

Foto Kun midlertidig? Barn leker i snøen ved Femundtunet hotell, som i vinter fungerte som asylmottak. (Foto: NTB-scanpix).

Fra barnevern til svekket vern: Statsråd Solveig Horne foreslo nylig at omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ikke lenger skal være en del av det norske barnevernet. Barne- og likestillingsdepartementet har lagt frem et lovforslag hvor omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere skilles ut fra barnevernloven, og at de i stedet gis en egen lov. I denne nye loven skal det være mulig å senke kravene til blant annet antall ansatte, boareal og lavere kompetanse.

Reisebevis og identitet: 90 prosent av dem som kommer til Norge for å søke asyl, kommer uten pass eller andre ID-papirer. Ifølge utlendingsloven skal de få et såkalte reisebevis som ID når de har klargjort sin identitet. Utlendingsmyndighetene kan nekte en person reisebevis dersom det er tvil om identiteten. Dette gjøres ofte – alt for ofte, mener kritikerne – og rett før nyttår tapte Utlendingsnemnda (UNE) et søksmål som sju asylsøkere hadde anlagt mot staten. Tingretten mente de sju hadde sannsynliggjort sin identitet, og dermed har krav på reisebevis. UNE har anket saken. Den norske praksisen er brudd på Flyktningkonvensjonens klare bestemmelser, mener saksøkerne og Tingretten.


«Summen av det Norge under denne regjeringen gjør er å undergrave den rettsorden som blant andre Fridtjof Nansen og andre norske statsmenn bygget opp etter første og andre verdenskrig»

Individuelle aldersundersøkelser blir allmenne: Alle asylsøkere som oppgir å være enslige mindreårige mellom 15 og 18 år, gjennomgår i dag medisinsk aldersundersøkelse. Medisinske aldersundersøkelser brukes på alle, uten at det er gjort en konkret, individuell vurdering av hvorvidt det foreligger tvil om alder. Dette er ikke i tråd med utlendingsloven, der det fremheves at aldersundersøkelser kan brukes, mener NOAS. Slik lyder lovens bokstav: «Dersom det i en sak om asyl eller i en sak om oppholdstillatelse for et familiemedlem ikke er mulig å fastslå med rimelig sikkerhet om utlendingen er over eller under 18 år, kan utlendingen anmodes om å la seg undersøke for å klargjøre alderen».

Forsvaret: I fjor startet Forsvaret med en ny praksis, der norske statsborgere «som har relasjoner til land som Norge ikke har sikkerhetsmessig samarbeid med», ikke får avtjene verneplikt fordi de ikke får sikkerhetsklarering. Dette førte til at mer enn 1.000 minoritetsungdommer ikke fikk avtjene førstegangstjeneste. Aftenposten omtalte saken først, og spurte et knippe jusseksperter om denne nye instruksen. De konkluderte alle med at det ikke er anledning til å skjære alle med opprinnelse fra noen spesifikke land over én kam. Alle og enhver skal behandles individuelt. Juristene konkluderte at dette var i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og dermed også i strid med norsk rett. Senere har forsvarsministeren bedt om at denne praksisen fjernes.

Barns beste: Det finnes en rekke eksempler der myndighetene setter norsk asylpolitikk foran Barnekonvensjonen i saker som handler om retur av barnefamilier. Flere av dem har skapt både folkelig engasjement og politisk storm. Men dette er saker der myndighetene som oftest har fått medhold i retten. Enkelte av sakene er behandlet helt opp til Høyesterett. Likevel mener flere eksperter at til og med Høystrett tar feil når de tolker utlendingsloven og flyktningkonvensjonen.

Foto Råde: Fra ankomssenteret for asylsøkere på Råde i Østfold. I år er det kommet mange færre asylsøkere enn på samme tid i fjor. (Foto: NTB-scanpix).
Powered by Labrador CMS