Kompetanse

Nasjonal kompetansepolitisk strategi ble underskrevet av Erna Solberg, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet.

Bedre match mellom hva folk kan og hva arbeidslivet trenger

– Mer enn noe annet handler denne strategien om å sørge for at denne omstillingsperioden ikke blir en utskillingsprosess, men en inkluderingsprosess, sa statsminister Erna Solberg.

Publisert Sist oppdatert

For første gang er myndighetene og partene i arbeidslivet enige om en strategi som kan bidra til å sikre arbeidslivet den kompetansen de har behov for.

Fredag signerte statsministeren, kunnskapsministeren, representanter for arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet nasjonal kompetansepolitisk strategi for 2017-2021.

– Det handler om de tiltakene som skal skape bedre match mellom hva folk kan og hva arbeidslivet trenger. Hjelpe de som trenger det til å se hvilke muligheter som fins.

Strategien går blant annet ut på å styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningssektoren.

– Vi vil styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet. Det handler om å holde flest mulig voksne i arbeid, sier Solberg.

Norge er inne i en massiv omstillingsperiode. Daglig ser vi hvordan digitalisering og teknologiske nyvinninger påvirker oss. Det kommer til å påvirke arbeidsplasser og hvordan vi jobber.

Selv om arbeidsmarkedet etterspør flere lærere, ingeniører, sykepleiere og fagfolk til byggebransjen, sliter mange med å matche sin kompetanse med det næringslivet har behov for.

– Digitalisering og teknologiutvikling gir oss noen store utfordringer, men også noen muligheter. Denne strategien skal bidra til at vi klarer å gripe mulighetene før de blir problemer, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Usikker fremtid

Omstillingen går raskere, den er gjennomgripende og kommer til å bli mer krevende for alle av oss i årene fremover.

– Den største verdien vi har, er kompetansen som sitter i hodene og hendene til folk. Nå har vi et forpliktende samarbeid for å utvikle denne, sa statsminister Erna Solberg.

Selv om statsministeren forteller at hun har møtt flere som er entusiastiske for fremtiden, er likevel størstedelen usikre på sin egen fremtid.

– Trygghet er et veldig viktig velferdsgode. Trygghet er noe vi alle søker etter. Omstilling gir oss noen utfordringer, men også muligheter, sier Solberg.

Hun mener det ligger et stort potensiale i denne omstillingsperioden til å klare å utnytte de mulighetene nettopp fordi Norge har et godt forhold mellom partene i arbeidslivet.

– Vi har evne til å løfte ting sammen og vi har flate strukturer. Selv om vi lever i en tid med usikkerhet, er jeg optimistisk. Vi skal skape nye arbeidsplasser og sikre gamle arbeidsplasser, sier Solberg.

Nye næringer

Statsministeren påpeker at Norge har et næringsliv som er god på å bruke teknologi til å omstille seg – både i tradisjonell industri og offentlig sektor.

– Vi kommer også til å få flere nye næringer med årene som kommer. Mine barn kommer til å jobbe med ting jeg ikke har hørt om. Deres barn igjen kommer til å jobbe med ting vi ikke kan forestille oss, sier hun.

Å sørge for at de som har behov for mer kompetanse får denne kompetansen

Hun mener det viktigste i en slik omstillingsperiode er å sørge for å ta vare på de viktigste verdiene i vårt samfunn: evnen til å få med alle.

– Å sørge for at de som har behov for mer kompetanse får denne kompetansen. Derfor er denne strategien så veldig viktig. Omstillingen og utviklingen som skjer skal være til det beste for alle som bor i Norge, sier hun.

Dokumentere kompetanse

Kunnskapsministeren forklarer at en viktig grunn til at Norge har lykkes med mye er på grunn av trepartssamarbeidet.

– Det er ingen tvil om at vi ønsker å bevare og videreutvikle den norske arbeidslivsmodellen som kombinerer høy sysselsetting og høy produktivitet. Når det virkelig trengs, er vi flinke til å finne løsninger sammen, sier Røe Isaksen.

Mange nordmenn har vært i arbeidslivet i mange år uten å få dokumentert kompetansen som de har opparbeidet seg utenfor skolebenken. Et eksempel kan være en butikkansatt som etter flere år i arbeid nå sitter på mye arbeid uten dokumentasjon på denne kompetansen.

– Som en del av strategiarbeidet skal vi derfor ha en arbeidsgruppe bestående av Virke, LO, YS og NHO som skal forsøke å utvikle en metode for å vurdere kompetansen. Dette kan være nyttig både for den enkelte sine karrieremuligheter eller om en skal omstille seg, sier Isaksen.

Det vil også bli enklere for bedrifter å skaffe seg en oversikt over hvilken kompetanse de har blant sine ansatte.

Overkvalifiserte innvandrer

I strategien går det klart frem at vi må bli flinkere til å utnytte den kompetansen hver og en av oss allerede har, spesielt gjelder dette for innvandrere i Norge.

– Mange innvandrere og mennesker med innvandrerbakgrunn gjør jobber i dagens Norge som de er overkvalifisert for. Men de sliter med å få brukt den kompetansen som de har med seg fra hjemlandet eller har skaffet seg her, sier Røe Isaksen.

Vi må bli flinkere å sikre hele det langstrakte landet vårt den kompetansen regionene trenger

Høyt utdannede innvandrere er en ressurs for Norge og har kompetanse som må tas i bruk. Kunnskapsministeren understreker at vi har ikke råd til å la deres evner og kvalifikasjoner gå til spille.

– Vi må bli flinkere å sikre hele det langstrakte landet vårt den kompetansen regionene trenger. Her spiller fylkene en viktig rolle, sier han.

I tillegg må universiteter og høyskoler jobbe tettere sammen med både lokalt og regionalt arbeidsliv.

– Nå har vi strategien i bunn, men nå må vi fortsette arbeidet i felleskap. Å gjøre kompetansebygging til normen i arbeidslivet er ikke noe en enkelt part kan lykkes med alene. Det er viktig at dette ikke er regjeringens strategi, det er vår felles strategi, avslutter kunnskapsministeren.

Nasjonal kompetansepolitisk strategi

Underskrevet av statsminister Erna Solberg, representanter fra arbeidslivets hovedorganisasjoner, Sametinget og Voksenopplæringsforbundet fredag 3. februar:

  • Regjeringen representert ved Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg representerer Sametinget de samiske interessene.
  • Partene i arbeidslivet er representert ved Arbeidsgiverforeningen Spekter, KS, NHO og Virke fra arbeidsgiversiden, og Akademikerne, LO, Unio og YS fra arbeidstakersiden. Frivillig sektor og studieforbund representert ved Voksenopplæringsforbundet (VOFO).

Partene enige om å tre hovedmål:

  • Bidra til at den enkelte og samfunnet gjør gode valg.
  • Arbeide for bedre læringsmuligheter og god bruk av kompetanse i arbeidslivet.
  • Styrke kompetansen til voksne med svak tilknytning til arbeidslivet.

Strategipartnerne foreslår blant annet:

  • Styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universiteter, høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb.
  • Gjøre det enklere å få dokumentert kompetanse ervervet i arbeidslivet.
  • Gi flest mulig voksne anledning til å ta videregående opplæring.
  • Etablere forsøk der "Kompetansepluss arbeid" kan kobles med fagopplæring.
  • Benytte opplærings- og kompetansetiltak mer aktivt i arbeidsmarkeds- og integreringspolitikken, og benytte arbeidslivet aktivt som læringsarena.
  • Videreutvikle den digitale kompetansen i hele arbeidsstyrken.
  • Styrke regionalt folkevalgt nivås kompetansepolitiske ansvar og samordningsrolle.
  • Etablere et kompetansebehovsutvalg som skal gi bedre kunnskap om hvilken kompetanse vi vil trenge framover.
  • Sørge for tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning.
  • Utvikle karrieremulighetene i yrkesfaglige utdanninger og yrker.
Powered by Labrador CMS