Byene vil vokse kraftig – distriktskommuner blir taperne

Samlet sett vil befolkningen vokse med 11 prosent fram til 2050, viser de regionale framskrivingenes hovedalternativ, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Men veksten er svært ujevnt fordelt geografisk.

Trenden er at unge folk flytter fra distriktene og til mer bynære strøk. Dermed vil mange distriktskommuner oppleve dobbelt negativ utvikling, viser byråets befolkningsframskrivninger for perioden 2020 til 2050 som ble publisert tirsdag.

– At unge flytter fra distriktene til mer sentrale strøk, gjør at fødselstallene også går kraftig ned i distriktene. I kommunene med stor fraflytting dør det flere enn det fødes, og denne utviklingen blir bare sterkere med årene, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

Det er i og rundt de store byene på Østlandet at befolkningsveksten vil være tydeligst. Kommunene som vil oppleve nedgang i folketallet er typisk innlandskommuner, kommuner langs svenskegrensa og kommuner nord i Trøndelag og i Nord-Norge.

Viken vinneren

Mange av kommunene med særlig høy vekst befinner seg rundt de store byene. De fem kommunene med høyest framskrevet vekst – Våler, Hvaler, Nannestad, Ullensaker og Hole – tilhører alle Viken fylke, og de har en vekst på over 30 prosent mot 2050.

– Viken er ventet å vokse med over 18 prosent, mens Nordland krymper med 1,6 prosent. Omtrent 60 prosent av alle kommunene er forventet å vokse, og 20 prosent har særlig høy vekst på over 15 prosent. 140 kommuner er derimot forventet å få nedgang i folketallet, sier SSB-forsker Løkken.

Den største veksten i antall personer finner vi nettopp i de store byene. Oslo er ventet å runde 700.000 innen få år og 800.000 innen 2050. Bergen er ventet å runde 300.000 og Stavanger 150.000 i 2030.

Nettoinnvandringen er positiv for alle kommuner i perioden, men den er ikke sterk nok til å hindre befolkningsnedgang i de minst sentrale kommunene. Mens 99 prosent av de sentrale kommunene er ventet å vokse, kommer bare 50 prosent av de mindre sentrale til å se samme utvikling.

Eldrebølgen kommer

Distriktskommunene er relativt gamle allerede i dag, men i løpet av de neste tre tiårene kommer tendensen til å forsterkes ytterligere. Under 10 prosent av befolkningen var 70 år eller eldre i de mest sentrale kommunene i starten av 2020, mens i de minst sentrale kommunene gjaldt dette over 17 prosent.

– Framskrivningene viser at alle landets kommuner har en eldre befolkning i 2050, men distriktene vil være eldst. De minst sentrale kommunene kan komme til å ha over én firedel som er 70 år og eldre, og i noen vil de eldre utgjøre én tredel av befolkningen, sier Sturla Løkken.

I Innlandet var det flere eldre (65 år og eldre) enn unge (0-19 år) allerede i 2019. Ifølge framskrivingene vil den samme utviklingen treffe de andre fylkene på følgende tidspunkter:

* Før 2030: Nordland, Vestfold og Telemark, Møre og Romsdal og Troms og Finnmark

* 2030-2035: Trøndelag, Vestland, Agder og Viken

* Etter 2035: Rogaland og Oslo

Lever lenger

Forsker Stefan Leknes, som er prosjektleder for SSBs regionale befolkningsframskrivninger, sier til NTB at noe av grunnen til at andelen eldre vil øke er at vi lever lenger.

– Vi er så heldige å bo i et land der levealderen har økt veldig mye, og er forventet å øke enda mer fremover. Vi forventer at menn i snitt vil leve seks år lengre i 2050 enn i dag, og kvinner fem år lengre, sier han.

Én konsekvens av at det blir flere eldre er at flere vil trenge helse- og omsorgstjenester.

– Samtidig vil folk trolig måtte stå lengre i jobb for å kunne sikre finansieringen av velferdsstaten. Med en økende levealder er det naturlig at noen av de ekstra leveårene vil være ved god helse, så derfor kan nok eldre de kommende årene bidra i arbeidslivet lengre enn i dag, sier Leknes.