De fleste oppgir å ha god livskvalitet

Samtidig oppgir 16,1 prosent lav fornøydhet, som er fra 0 til 5 på skalaen. Dette tilsvarer 684.000 personer i alderen 18 år og eldre på landsbasis.

Ifølge rapporten stiger livskvaliteten fram til 70-årsalderen, og nivået av ensomhet og psykiske plager synker. Forskerne opplyser også at de som lever i samliv eller har kjæreste, er mer fornøyde enn de som er enslige.

Kvinner scorer høyere enn menn på spørsmål om negative følelser som nedstemthet og bekymring, men noe høyere på spørsmål om gode, støttende og gjensidige sosiale relasjoner.

Utsatte grupper

– Selv om mange har god livskvalitet, finnes det en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet, sier forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Rapporten konkluderer blant annet med at livskvaliteten henger sammen med økonomisk situasjon, og at personer som har det vanskelig økonomisk, har en betydelig økt risiko for å være lite fornøyd med livet.

Personer som er uføre, arbeidsledige eller sykemeldt har en firedobbel risiko for lav livstilfredshet, mens personer som mottar sosialhjelp har en seksdobbel risiko.

Unge

Andre grupper som oppgir dårlig eller lav livskvalitet, er særlig unge med dårlig råd og som er dårlig integrert i arbeid.

Videre er det de som ikke går på skole, de som ikke har arbeid, personer med helseproblemer, de som har en vanskelig økonomisk situasjon, de som opplever diskriminering eller som ikke har familie eller kjæreste.

Undersøkelsen som bygger på data fra folkehelseundersøkelsene i Hedmark, Østfold, Finnmark, Troms og Agder, samt en pilotundersøkelse i Hallingdal, inkluderer svar fra personer i alderen 18 til 93 år.