digitalisering
Den norske bedriftskulturen er som skapt for økt produktivitet gjennom digitalisering
Norske foretak kan ta en lederposisjon i å utnytte digitale ressurser til økt produktivitet.
Bjørn Røsten er administrerende direktør i Unit4 Norge.
SYNSPUNKT. Akkurat nå er produktiviteten i landet gjennomgående lav, som en naturlig følge av den ekstraordinære og krevende situasjonen vi står oppe i. Men lav produktivitetsvekst har vært en utfordring både i Norge og mange andre vestlige land, lenge før Korona-pandemien.
Norge er landet der flest ansatte har møtt sin øverste sjef
Både i 2018 og 2019 hadde Norge en negativ vekst i produktiviteten, med henholdsvis - 0,4 og - 0,7 prosent endring i brutto nasjonalprodukt per utførte timeverk.
De siste ti årene har gjennomsnittsveksten vært svært begrenset, men 0,38 prosent i snitt, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.
Også andre avanserte industriland sliter. Fire av de fem største euro-økonomiene opplevde en negativ vekst i arbeidsproduktiviteten i løpet av tredje kvartal 2018. Det er første gang siden 2009.
Like før Korona-utbruddet registrerte man fallende vekst i hele Eurosonen – for første gang på ti år. Også i USA var produktiviteten synkende på slutten av fjoråret, og det siste tiåret har produktivitetsveksten i landet vært lav.
La digitaliseringen ta oss framover
En forklaring på den generelt lave produktivitetsveksten er at mange land har vært dårlige på å utnytte ny, digital teknologi. Det ligger et stort vekstpotensial i å ta i bruk kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. I digitalt optimaliserte organisasjoner lar man datamaskiner gjøre det de er best på, nemlig å prosessere data.
Dermed frigjør man tid til menneskene i bedriften, som heller kan fokusere på innovasjon og utvikling – med støtte fra datagenerert analyse og innsikt. At så mange henger etter er bekymringsfullt.
Smarte, tidsbesparende IT-løsninger kan ikke bare øke produktiviteten. De gjør også at man er bedre rustet til å takle økonomiske nedgangstider.
Flat organisasjon ideell
Jeg mener vi har ekstra stor sjanse for lykkes med digitaliseringen her i Norge. Nye digitale tjenester og teknologi gjør at ledelsen og medarbeiderne kommer tettere på hverandre og jobber bedre sammen. Vårt arbeidsliv kjennetegnes allerede av en flat og relativt demokratisk struktur.
Vi i Unit4 fikk nylig utført en undersøkelse som bekrefter dette på flere områder.
Sammenlignet med en rekke andre vestlige land, er Norge landet der flest ansatte har møtt sin øverste sjef. 91 prosent svarer bekreftende på dette, mens bare 77 prosent av amerikanske ansatte kan si det samme.
Undersøkelsen viser også tydelig at norske medarbeidere i større grad føler at de blir lyttet til enn medarbeidere i for eksempel Storbritannia og USA, og at norske ansatte føler de har innflytelse på organisasjonens langsiktige strategi.
Norge med lederposisjon
At vi har en organisasjonskultur som er ideell for nye og moderne måter å jobbe på, er en stor styrke.
Det betyr at vi lettere kan frigjøre tid til innovasjon og kreativitet - som igjen skaper økt vekst. Norske foretak kan ta en lederposisjon i å utnytte digitale ressurser til økt produktivitet.
Ved hjelp av smarte plattformer for digital samhandling kan norske arbeidsplasser i enda større grad gjøre det man allerede er gode på, nemlig å utnytte medarbeidernes kunnskap og engasjement.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen