Det kommer alltid et krakk

Det første økonomiske krakket skjedde allerede på 1600-tallet. Siden da ha det vært en rekke større og mindre krakk. Dette er de 10 største krakkene iverdensøkonomien:Historien om det såkalte tulipankrakket startet i 1593 da nederlendere begynte å importere tullipanløk fra Istanbul. Produksjonen av løk var liten og etterspørsel og priser økte raskt. I 1637 kostet en løk 10.000 gylden - det samme som et hus. En bryggerieier byttet bort bryggeriet for tre løk! I1637 sprakk boblen. Spekulantene ble sittende med kjempeformuer i tullipanløk, og alle gikk overende.I 1711 stiftet engelske kjøpmenn "Sydhavsselskapet" hvis formål var å bytte engelske varer mot gull og sølv i Latin-Amerika. Aksjen ble i mange år omsatt på børsen uten at selskapet hadde nevneverdig omsetning. Men i 1720 gjorde selskapet et kupp. Det fikk ved lovvedtak i Underhuset avtale om å overta den engelske statsgjelden. Dette førte til kjøpspanikk. Aksjen steg fra 150 pund til 1050 på tre måneder. I august 1720 ble de kjent at selskapets grûndere hadde solgt sine aksjer. Informasjonen spredte seg ikke så raskt den gang som nå, men i løpet av fem - seks måneder var aksjen tilbake på 150. "Sydhavsselskapet" ble oppløst i 1855, og investorene hadde tapt det meste av sine formuer. Det mest berømte offeret for Sydhavsboblen var fysikeren Isac Newton. Hans kommentar til krakket var: - Jeg kan beregne planetenes baner på centimeter og sekunder, men å beregne hvordan mennesker driver en aksjekurs er umulig!I 1921 førte en jevn optimisme til kraftig økonomisk vekst, og mange amerikanere plasserte sparepengene sine i aksjemarkedet.Investeringsselskaper dukket opp overalt. Aksjekursene hadde bare en retning - opp. Mange tok opplån for å kjøpe aksjer, og lånerenten var latterlig lav i forhold til kursgevinstene. September 1929 advarte statistikeren Roger Babson mot at aksjekrakk og ble hånet og latterliggjort.Torsdag 24.okober brøt panikken løs på Wall Street. Dow Jones-indeksen falt med, den gang, ufattelige 11 prosent på en dag. Fredag 25.oktober (senere kjent som "Den Svarte Fredagen") erklærte president Hoover at "USAs næringsliv befinner seg i en sunn og florerende forfatning". Men i de neste3 årene falt verdensøkonomien inn i en depresjon man aldri hadde sett maken til. Dow Jones falt med til sammen 85 prosent og først i 1950-årene var den tilbake på nivået fra høsten 1929.På den Israelske nasjonaldagen 6. oktober gikk Egypt og Syria overraskende til angrep på sin forhatte nabo. Angrepet ble en fiasko. OPEC reagerte solidarisk med side arabiske brødre og stengte oljekranene. Vesten havnet i den verste krise siden 1930-årene. Næringslivet stoppet opp, inflasjonen økte kraftig på grunn av de høye oljeprisene.I Norge ble konsekvensene av 6-dagerskrigen; søndagskjøreforbud, tomme motorveier, nedsatte fartsgrenser og Kong Olav måtte ta trikken. På aksjebørsene falt kursene med 40 til 60 prosent mellom januar 1972 til september 1974.19.oktober 1987 styrtet verdens ledende aksjeindeks, den amerikanske Dow Jones-indeksen, over 22 prosent i løpet av et par timer. Dette var den største nedturen i indeksens historie og stilte selv "Den svarte fredagen"fra 1929 i skyggen. Kursfallet ble dramatisk forsterket av at forhåndsprogrammerte datamaskiner iverksatte salgsordrer over en lav sko.Men i motsetning til 1929 maktet den amerikanske sentralbanken å forhindre en alvorlig depresjon ved hjelp av en ekspansiv pengepolitikk. Krakket på Wall Street fikk dramatiske konsekvenser i Europa. Den tyske DAX-indeksen falt fra 1500 poeng til 945 i løpet av tre uker. På Oslo Børs falt hovedindeksen over 20 prosent. Den 19. oktober 1987 gikk rett inn i børshistorien som "The black monday".Det var ingen reaksjon i børsmiljøene da Saddam Hussein sendte sine styrker mot Kuwait 17.juli 1990. Dow Jones nådde ny bestenotering for året, og den tyske DAX-indeksen lå på "All time high". Noen få tok ut gevinst, for sikkerhets skyld. Men det var ingen tegn stil krakk. De fleste trodde at krisen ville bli løst diplomatisk. Men da Saddam gir ordre om å gå inn i Kuwait den 2. august hopper oljeprisen i været og aksjekursene faller som steiner. Operasjon "Desert Storm" iverksettes og de irakiske styrkene kaster ut av Kuwait. I den korte perioden krigen vare faller aksjeindeksene med mellom 30 og 40 prosent, men i løpet av et par måneder var børsangsten forduftet og indeksene klatret opp til nivåene de lå på før konflikten startet.Børskrakket andre halvår 1997 startet som en valutakrise i sydøstasia.Thailand, Malaysia, Singapore, Indonesia, Hong Kong og Syd-Korea hadde knyttet sine valutaer den amerikanske dollaren. I begynnelsen av 1987 fikk de internasjonale storbankene og valutahandlerne mistanke om at disse valutaene var overvurdert. Dermed satte spekulantene i gang. Dermed kom de såkalte "tigervalutaene" under et enormt press, og det viste seg raskt at de ikke kunne opprettholde bindingen til dollar. Thailand var det første landet som kastet inn håndkledet, to uker senere fulgte Malaysia. Etter en måned gikk Indonesia i kne. Fallet i valutakursene førte til massiv kapitalflukt, og førte de internasjonale storbankene og investorene inn i den dyp krise.Japan var sterkt involvert i disse landene og ble trukket inn i miseren.Dette førte igjen til dramatiske fall på aksjebørsene i vesteuropa og i USA.Krisen nådde sitt høydepunkt i Europa oktober 1997 da den tyske børsindeksen falt fra 4326 til 3645 poeng i løpet av et par dager.Knapt ett år etter Asia-krisen var det Russland som forårsaket børskrakk.Russland hadde fra 1995 gjennomført en stabiliseringsprosess, der hovedoppgaven var å skape tillit til den russiske valutaen, Rubelen. Den ble knyttet til dollaren og det var lite rom for devalueringer. Reformen startet som en stor suksess. Internasjonale banker og investorer pøste inn kapital.Den enorme kapitaltilførselen førte til en investeringsboble, og den russiske aksjeindeksen steg med 142 prosent i 1996. I 1998 kom kollapsen.Statsbudsjettet nådde uanede høyder. Det viste seg at Russland ikke hadde klart å løse alle problemene fra kommunisttiden. 17. august krakelerte det hele. Rubelen ble frigitt og falt 50 prosent i verdi. Det ble knall og fall i det russiske næringslivet. Selv ikke et hjelpeprogram i milliardklassen fra Verdensbanken kunne ikke forhindre at den russiske stat ble vurdert insolvent. I Europa var det spesielt de tyske storbankene som hadde investert tungt i Russland. DAX-indeksen falt 40 prosent i løpet av tre uker.Mot slutten av 90-årene fikk Internettet sitt gjennombrudd som massemedium.Stemningen var euforisk over de nye grenseløse mulighetene for kommunikasjon og informasjon. Nye IT-foretak dukket opp som paddehatter i regnvær, og investorene fylte dem kritikkløst opp med kapital. Kursen på IT-aksjer steg raskt og de nye selskapene både doblet og tredoblet aksjekursen i løpet av et år. Men plutselig ble man klar over at de fleste selskapene hadde liten eller ingen sjanse for å overleve. Begrepet "cash-burn-rate" ble innført som et begrep for å beskrive hvor lang tid et selskap kunne klare seg før det gikk konkurs. I mars 2000 sprakk IT-boblen.To fly krasjer inn i World Trade Center på Manhattan. Flammer, røyk og kaos sendes direkte på alle tv-kanaler over hele verden. Aksjeindeksene begynner å falle markant. I løpet av få dager går flere ledende aksjeanalytikere går ut i media og hevder at verdensøkonomien ikke vil bli påvirket av det inntrufne. Og 21.september snur indeksene og frem mot mars 2002 stiger de med mellom 40 og 50 prosent. Men faller deretter tilbake til det laveste nivået fra september 2001."Jeg kan beregne planetenes baner i centimeter og sekunder, men å beregne hvordan mennesker driver aksjekurser er umulig"

Tulipankrakket (1637)

Syvhavsboblen (1755)

Den svarte fredagen (1929)

Oljekrisen (1973)

Den svarte mandagen (1987)

Kuwait-krisen (1990)

Asia-krisen (1997)

Russlandkrisen (1998)

DotComboblen (2000)

11.september (2001)

Isac Newton - fysiker