Digitaliseringen må få konsekvenser også for likestillingsdebatten

Arne-Kerstin Krohg er grunder av Marketwell,Arne-Mette Vågnes Eriksen er generalsekretær i Polyteknisk Forening ogArne-Janne Log er styremedlem i flere gründerselskap.

SYNSPUNKT: Nordiske kvinner er blant de mest yrkesaktive i verden. Ifølge Nordisk råd er 74 prosent av kvinnene i Norden i arbeid, det er godt over OECD-gjennomsnittet på 66 prosent. Og over 60 prosent av alle som fullfører høyere utdannelse i Norden, er kvinner.

Likevel er vi langt fra full likestilling. Nylig fikk Kapitals kåring av Norges beste aksjeanalytikere oppmerksomhet; det var kun en kvinne på listen. Fremdeles eier menn nær 80 prosent av de private aksjeverdier på Oslo Børs. Og fremdeles domineres Kapitals årlige liste over de mektigste kvinnene i Norge av kvinner fra offentlig forvaltning, organisasjoner og politikk.

Tallene er ikke mer oppløftende når det gjelder gründerskap. Det er like mange kvinner som menn som sier at de ønsker å bli gründere. Om lag 45 prosent av alle som ønsker å starte egen bedrift er kvinner. Likevel er bare 30 prosent av gründerne i Norge kvinner, dette inkluderer både AS/ASA og enkeltmannsforetak.

Andelen kvinner blir lavere jo mer man beveger seg mot vekstbedriften. Kun 20 prosent av alle aksjeselskaper som opprettes, opprettes av kvinner (tall fra Menon). Og for bedrifter i tillegg som har en gjennomsnittlig omsetningsvekst på mer enn ti prosent årlig er kvinneandelen rundt ti prosent.

På veien fra drømmen om entreprenørskap til etablering av bedrifter med vekst og høy verdiskaping faller kvinnene fra. En av årsakene er at kvinner har mindre tilgang på kapital enn mannlige entreprenører. Mange kvinnelige grundere opplever å møte større krav gjennom screening og informasjonskrav enn menn når de skal hente inn kapital. Ulikt språk og mannsdominans i finansnæringen kan også påvirke muligheten for at gode prosjekter med kvinnelige entreprenører får tilgang til finansiering.

Det er store forskjeller i ulike sektorer. Ifølge Kapital er det fremdeles få kvinner i vekstsektorer som fiskeri, teknologi og finans. Og det er mindre fokus på digitalisering og eierskap i typisk kvinnesektorer som skjønnhet, mote, velvære og mat enn andre sektorer.

Gjennom rollen som influensene har kvinner tatt langt mer eierskap til produksjon og utvikling innenfor disse sektorene - i en tid der nettbruken har eksplodert. Nordmenn bruker i snitt nesten 3,5 timer på internett på en gjennomsnittsdag, og de i alderen 20 til 24 år brukte nesten 5,5 timer (Norsk mediebarometer, 2020). Dette har igjen resultert i at influensermarkedsføring nærmest har eksplodert.

Men selv om pengestrømmer øker, er det fortsatt lite fokus på influenserne og eierskap. Det har vært noen tilløp til å løfte diskusjoner rundt krystaller, bruk av babyer og barn på bilder, kollagen-pulver og det å delta i debatten versus blokkering. Men det er langt flere ikke-substansielle medieoppslag som skal genere klikk, som opererte rumper og forstørrede lepper, enn utviklingen i sektoren og konsekvenser dette har for blant annet eierskap. Skjønnhet, mote, velvære og mat er vekstbransjer med milliardomsetning og som er umodne digitalt. Sektorer som er i store endringer.

Skal vi komme videre i likestillingsdebatten, må vi diskutere innovasjon, digitalisering og hvilke bransjer som har vekstpotensialet – og ikke minst eierskap i hele verdikjeden fra idé til suksess. Målet må være å få til et bærekraftig digitalt skifte med likestilt eierskap til de dataene vi bruker mange timer om dagen på å skape. Og vi trenger flere kvinnelige forbilder både som entreprenører og som eiere. Reell likestilling får vi først når verdiskaping gjennom eierskap ikke er kjønnsavhengig – og vi er skjønt enige om at Norges økonomi også vil tjene på det!