Domstolene sliter oftere med å holde tidsfristene

En av grunnene til at domstolene får mer å gjøre er at antall tvistesaker øker, forteller Iwar Arnstad i Domstoladministrasjonen til Finansavisen. Samtidig blir både straffesakene og tvistesakene mer kompliserte, forklarer han.

– Det er gjerne flere tiltalte i en straffesak, og mange advokater, sakkyndige og tolker. I Lime-saken, som nå pågår, er det over 60 ulike aktører samtidig. Og mer kompliserte saker gjør at trykket for domstolene er stort.

Stortinget har satt en frist på tre måneder for ferdigbehandling av saker. Antall tingretter som ikke klarer å holde dette, økte med 50 prosent i fjor.

– Tilsvarende har gjennomsnittstiden på tvistesaker økt fra 5,2 til 5,6 måneder på ett år. Det gir 12 dager mer i gjennomsnitt per sak. Dette er ikke bra for samfunnet, og det er ikke bra for noen av de involverte, mener Arnstad. Han ser tre måter å få ned saksbehandlingstiden på:

– Vi kan generelt gjøre ting smartere og organisere oss bedre. Dessuten mener vi antall stillinger må økes. Og økt digitalisering vil spare både domstolene og andre aktører for tid.

Det siste er allerede spilt inn overfor Justisdepartementet i forkant av budsjettprosessen for 2017.