Samfunnsansvar

Det verste med å vokse opp som fattig er å ikke kunne delta på sosiale aktiviteter, slik som fotballtrening, viser en holdningsundersøkelse.

Én av to tror fattige barn savner sosiale aktiviteter

Å ikke kunne delta i sosiale aktiviteter er det verste med å vokse opp i fattigdom i Norge, det mener halvparten av befolkningen, ifølge en ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

I en spørreundersøkelse gjennomført av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i samarbeid med Opinion mente 46 prosent av dem som deltok at det verste med å vokse opp i fattigdom i Norge er å ikke kunne delta eller bli holdt utenfor sosiale aktiviteter.

Utenforskap

Som eksempler på fattigdom oppgir også halvparten å ikke ha råd til å delta på fritidsaktiviteter, skoleturer eller bursdager.

Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Mona Sandbæk har forsket på barnefattigdom i Norge og mener at den høye bevisstheten om utenforskap skyldes at temaet har fått mye oppmerksomhet.

– Det er til stadighet spørsmål om foreldrebetaling til skoleturer, eller invitasjoner til bursdager, og det har vært mye oppmerksomhet om kulturskole og fotballtreninger, sier hun til NTB.

Ungdom vektlegger mat

I tillegg til spørreundersøkelsen via Opinion, har Bufdir spurt ungdommen selv om fattigdom, på nettstedet ung.no. Hele 60 prosent av dem som har svart der forbinder fattigdom med å ikke ha nok mat. Bare 15 prosent har svart «å ikke kunne være med på noe».

Mange engasjerer seg i kommentarfeltet og diskuterer hvordan man forstår fattigdom i et velstående land.

– I Norge er en fattig hvis en ikke kan reise på ferie, gå på restaurant av og til, kino og lignende. Det er jo egentlig tull. Hvis en ikke har penger til regninger, mat og klær, da kan en begynne å snakke om fattigdom, svarer en på nettsiden.

Smarttelefon ingen indikator

Nesten alle, det vil si 93 prosent av både deltakerne i spørreundersøkelsen og ungdommene på nettet, svarte at ungdom kan være fattige selv om de har smarttelefon.

– Nesten alle barn i Norge har PC og veldig mange har mobiltelefon. Fattige foreldre flest strekker seg veldig langt for at barna skal ha det de andre barna har. Da går mange heller uten ting til seg selv, sier Sandbæk.

Omfang

I spørreundersøkelsen har over halvparten anslått at det er 1-4 fattige i en skoleklasse med 30 barn. Det stemmer godt med de offentlige anslagene, som sier rundt tre barn.

Nesten 5000 har svart på spørsmålet på ung.no om hvorvidt deres egen familie er fattig, av dem har nesten halvparten svart at de ikke er fattige, men at de ikke har like god råd som de andre i klassen sin.

Fattige barn i Norge

  • I 2014 bodde 9,4 prosent av alle barn mellom 0 og 18 år i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Dette tilsvarer om lag 92.000 barn og inkluderer hushold som har hatt lavinntekt over en periode på tre år.
  • Definisjonen av lavinntekt i Norge er at husholdningens inntekt er under 60 prosent av gjennomsnittsinntekten i landet.
  • UNICEF-rapporten «Fairness for Children» bekrefter disse tallene. Rapporten definerer fattige som de 10 prosentene av befolkningen med lavest inntekt.
  • For barn i Norge handler fattigdom mye om å være ekskludert fra sosiale sammenhenger fordi man ikke har råd til å være med.
  • I 2015 lanserte regjeringen sin todelte strategi mot barnefattigdom.
  • Midlene er tiltak som reduserer effekten av fattigdom og økt forebyggende innsats for å motvirke at fattigdom går i arv fra foreldre til barn.
  • Kommuner og organisasjoner får 164 millioner kroner i tilskudd til ferie- og fritidsopplevelser og annet for 50.000 barn og unge i 2016.

(Kilde: Bufdir)

Powered by Labrador CMS