Helse
Familier med funksjonshemmede barn hardt rammet av korona-nedstenging
Nedstengingen av Norge etter koronautbruddet førte til store belastninger på familier som har barn med funksjonsnedsettelser, viser forskning fra OsloMet.
Myndighetene har snakket høyt om å ivareta de sårbare barna under pandemien, men kan se ut til å ha gjort det stikk motsatte, ifølge ny forskning som er omtalt på nettsidene til OsloMet.
– For familier som har barn med funksjonsnedsettelser, har pandemien og den påfølgende nedstengingen av ulike tjenester hatt dramatiske konsekvenser, forteller forsker Kjetil Klette Bøhler ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.
En studie han har gjort sammen med sin NOVA-kollega Elisabeth Ugreninov viser at spesialundervisningen ble borte, helsetilbud forsvant og at de komplekse behovene familiene har, ble nedprioritert.
– Overraskende
– Det er overraskende å oppdage at myndighetene ikke var mer proaktive og satte i gang tilbud for å støtte gruppen da støtteordninger falt bort på grunn av nedstengingen, sier Bøhler til Oslomet.no.
– Vi vet fra tidligere forskning at mange familier har god nytte av brukerstyrt personlig assistanse. Da denne ordningen uteble på grunn av smittevernhensyn og nedstengning, opplevde mange familier liten forståelse for at de hadde behov for annen avlastning eller oppfølging, sier han.
Det er sjokkerende og bekymringsverdig hvis velferdsstatens ulike tjenester er skreddersydd middelklassen og de som kjenner systemet.
Lettest for middelklassen
Forskerne har gjort dybdeintervjuer med åtte familier som har barn med funksjonsnedsettelse.Familiene opplevde det som særlig provoserende at politikerne ofte snakket om hvor viktig det var å ivareta de sårbare barna – mens de selv i virkeligheten opplevde det stikk motsatte.
– Barn med funksjonsnedsettelser er sårbare barn, men foreldrene vi intervjuet opplevde at deres stemme ikke ble hørt, sier Bøhler.
Studien viser at pandemien har hatt ulike konsekvenser for familier med ulik etnisk og sosioøkonomisk bakgrunn.
Etnisk norske med høy utdanning, og som kjente til hvordan den norske velferdsstaten fungerer, fikk tilsynelatende mer ut av tjenestetilbudet enn de som ikke hadde fullført høyere utdanning eller hadde innvandrerbakgrunn.
– Det er sjokkerende og bekymringsverdig hvis velferdsstatens ulike tjenester er skreddersydd middelklassen og de som kjenner systemet, sier han.
Positive effekter
Studien avdekker også noen uventede positive konsekvenser for familier som har barn med funksjonsnedsetting. Det gjelder spesielt bruk av digital teknologi, der flere har erfart at dette kan øke livsverdien og læringsutbyttet til barna.
Det er imidlertid store forskjeller i hvordan familiene opplevde dette. Noen opplevde digitale undervisningsløsninger som positive, andre opplevde det som en hemsko, forteller forsker Kjetil Klette Bøhler til OsloMet.no.
Nylige artikler
AfD revurderer Dexit-strategi
Er du en KI-robot – eller kanskje er du et menneske?
Brasil går til andre valgomgang etter overraskende Bolsonaro-seier
Når kuler og krutt erstattes av bits og bytes
Digitalisering: Førstelinjen forsvant ikke – den fikk vanskeligere oppgaver
Mest leste artikler
Psykologisk trygghet i norsk arbeidsliv: NHH-forsker Bård Fyhn deler innsikt
Derfor sparker fotballklubber trenere – og tar dårlige beslutninger
Elin Ørjasæter og Maria Molvær Nesseth – praktiske tips om rekruttering
Ståle Langvik om PISA-resultatene: Vet staten om tiltakene i skolen virker?
Statlige toppledere tjener langt mer enn i privat sektor