Får arbeidsevnen vurdert uten å vite om det

NTNU Samfunnsforskning har tatt for seg det nye arbeidsavklaringssystemet til Nav og sett på samhandlingen mellom veilederne og brukerne.

Studien viser at politikken bak innføringen av arbeidsavklaringssystemet er feilslått. Det som skulle sikre bedre oppfølging for utsatte personer på arbeidsmarkedet, inkludert unge funksjonshemmede, fungerer i beste fall i varierende grad.

– Mange unge i arbeidsavklaringstiltak er ikke klar over at det er gjort en arbeidsevnevurdering, så brukermedvirkningen er ikke til stede i denne fasen. Noe som var tanken bak det nye tiltakssystemet, sier NTNU-forsker Jan Tøssebro til Handikapnytt.no.

Styres av vaner og regler

Nav-ansatte maler dessuten ofte et bilde av at mange unge funksjonshemmede trenger en grundig utredning i en arbeidsevnevurdering, ifølge Tøssebro. Men denne oppfølgingen blir altså sjelden utført i praksis.

Prosedyrer forenkles utifra vaner og betraktninger om brukerens behov, forteller forskeren.

De som ikke mestrer rollen som aktiv bruker avhenger av å passe inn i eksisterende praksis ved Nav-kontoret. Studien konkluderer derfor med at både arbeidsevnevurderingen og oppfølgingen fra Nav passer ressurssterke brukere best.

Svikter på individnivå

Presses til uføretrygd