Samfunn
Flere barn bor i hjem med vedvarende lav inntekt
I Oslo bor det flest barn som kommer fra husholdninger med lav inntekt.
10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger, mens Finnmark har den sterkeste økningen.
- LES OGSÅ: Sliter med lav inntekt
101.000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, noe som utgjør 10,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. Det er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før.
Disse barna tilhørte en husholdning der gjennomsnittlig inntekt etter skatt per forbruksenhet i årene 2014–2016 var lavere enn 60 prosent av gjennomsnittlig medianinntekt i befolkningen i samme treårsperiode.
Sammenlignet med forrige treårsperiode (2013–2015) har det blitt 3000 flere barn i lavinntektsgruppen.
Betydelig økning
Ser man på utviklingen i en lengre periode, går det fram at det har skjedd en betydelig økning i andelen barn i lavinntektshusholdninger etter 2000.
Bare mellom 2001 og 2004 ble denne andelen mer enn fordoblet, fra 3,3 prosent til 7,2 prosent, mens denne andelen deretter lå stabilt fra 7 til om lag 7,5 prosent frem til 2011.
Etter 2011 har andelen barn i lavinntektshusholdninger økt hvert år. Mellom 2006 og 2016 ble det 34 000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Mange med lavinntekt i Oslo
Blant fylkene er det i Oslo at det relativt sett er flest barn som vokser opp i husholdninger med vedvarende lave inntekter. I 2016 var denne andelen på 17,6 prosent.
Også Østfold og Telemark har en relativt stor andel barn i lavinntektshusholdninger, med en andel på 14,6 og 13,6 prosent. Blant fylkene med minst andel barn i lavinntektsgruppen finner vi Troms og Rogaland med en andel på 7,3 prosent i 2016.
Den store andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt som vi finner i hovedstadsregionen, skyldes i stor grad et høyt innslag av barnefamilier med innvandrerbakgrunn i dette fylket. I Oslo hadde nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsgruppen innvandrerbakgrunn i 2016.
Innvandrerandelen er også betydelig i andre fylker der andelen med lavinntekt er relativt stor, for eksempel Østfold, Buskerud og Telemark.
Flertallet har innvandrerbakgrunn
Barn som har innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Mens kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn, 37,8 prosent.
Etter 2012 har barn med innvandrerbakgrunn utgjort flertallet av alle barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt, og denne andelen var på 54,5 prosent i 2016. Dette er en betydelig økning siden 2006 da andelen var på 38,8 prosent. I antall utgjør dette mer enn en dobling fra om lag 26.000 barn i 2006 til drøyt 55.000 barn i 2016.
Selv om det først og fremst er et økt innslag av barn med innvandrerbakgrunn som forklarer økningen i lavinntekt blant barn de siste årene, har det etter 2011 også blitt flere barn uten innvandrerbakgrunn i husholdninger med vedvarende lavinntekt.
Fra 2011 til 2016 økte dette antallet fra i underkant av 40 000 til vel 46 000 barn. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger.
Nesten halvparten, 49 prosent, av alle barn i lavinntektsgruppen og som ikke har innvandrerbakgrunn, bodde i 2016 sammen med en enslig mor eller far. Tilsvarende andel var 44 prosent i 2006.
Landbakgrunn betyr mye
Det er store variasjoner i andelen barn i lavinntektshushold ut i fra hvilken landbakgrunn barna har. Det er barn med bakgrunn fra land som Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan som har størst andel barn i lavinntektsgruppen.
Dette er barn som har kommet til Norge som flyktninger eller er født i landet av flyktningeforeldre. De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytning til arbeidsmarkedet og hvor avhengigheten av ulike offentlige støtteordninger er stor.
- LES OGSÅ: Fortsatt lav lønnsvekst for folk flest
Åtte av ti barn med somalisk bakgrunn tilhørte en familie med vedvarende lavinntekt i perioden 2014–2016. Også barn med bakgrunn fra Syria og Irak er betydelig overrepresentert i lavinntektsgruppen, med en lavinntektsandel på henholdsvis 76 og 57 prosent i 2016.
Dette står i kontrast til barn med bakgrunn fra land som for eksempel India, Bosnia, Sri Lanka, Filippinene og Vietnam, der mellom 9 og 18 prosent av barna var å finne i lavinntektsgruppen i 2016.
Andelen økonomisk utsatte barn med innvandrerbakgrunn går ned med familiens botid i Norge, men enkelte grupper har en svært stor lavinntektsandel selv etter mange års botid. Spesielt gjelder dette barn med landbakgrunn fra Somalia og Irak.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen