Flyktninghjelpen roper varsku om glemte flyktningkriser

Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo kommer høyest på Flyktninghjelpens liste over glemte kriser hvor mennesker er på flukt.

Se fullstendig liste nederst i saken

– Dette er fluktkriser vi ikke bare har glemt, men som det internasjonale samfunnet aldri har vist tilstrekkelig vilje til å løse. Mange av de fordrevne har flyktet fra sine hjem gjentatte ganger og for hver gang blir de stadig mer sårbare, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen, Jan Egeland.

• LES OGSÅ: – Skammelig lite hjelp til Jemen

Mangel på økonomisk støtte til å møte de mest grunnleggende behovene for nødhjelp, lite medieoppmerksomhet og manglende politisk vilje til å løse krisene kjennetegner landene som topper Flyktninghjelpens liste over neglisjerte fluktkriser.

Pengene har uteblitt

I fjor bidro givere med bare 38 prosent av pengene som FN og humanitære partnere ba om for å møte de aller mest prekære behovene for nødhjelp i Den sentralafrikanske republikk.

På tross av løfter om støtte på en giverlandskonferanse i Brussel i november i fjor har pengene uteblitt. Landet innehar også bunnplasseringen på FNs utviklingsindeks.

• LES OGSÅ: – Må lære av erfaringer i Afghanistan

– Én av fem sentralafrikanere er fordrevet fra hjemmet sitt, men fluktkrisen i Den sentralafrikanske republikk når sjelden mediene, pengene til nødhjelp uteblir og det siste halvåret har volden igjen økt i landet, sier generalsekretær i Flyktninghjelpen Jan Egeland.

Etter Den sentralafrikanske republikk og DR Kongo, følger Sudan, Sør-Sudan, Nigeria, Jemen, Palestina, Ukraina, Myanmar og Somalia på Flyktninghjelpens liste.

Ekstrem fattigdom

Alle de fem øverste fluktkrisene utspiller seg i Afrika, i områder som allerede er preget av ekstrem fattigdom og underutvikling.

LES OGSÅ: – Utviklingspolitikk er mer enn bistand

De som må flykte fra hjemmene sine har som regel ikke ressurser til å reise lenger enn til nærmeste naboland og et stort antall er på flukt i eget land.

• LES OGSÅ: «Bistandspolitikken innrettes etter Norges egne interesser»

– At disse menneskene ikke når frem til våre egne dørterskler, gir ingen rett til å lukke øynene for de lidelsene som utspiller seg og fratar oss ikke ansvaret for å hjelpe, sier Egeland og legger til:

– Økonomisk støtte til mennesker i nød må være basert på behov og ikke våre egeninteresser. I tillegg må vi jobbe for langsiktige politiske løsninger som kan løfte land ut av en negativ spiral med vold, krig og fattigdom.