For dårlige beslutningsgrunnlag i staten

Utredningskvaliteten i staten er fortsatt for dårlig, viser en ny rapport fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

Mangelfulle utredninger var en viktig årsak til at regjeringen fastsatte en ny utredningsinstruks i 2016.

Den reviderte instruksen skulle gjøre regelverket enklere og tydeligere, og stiller blant annet klare minimumskrav i form av seks spørsmål som alltid skal besvares ved utredning av statlige tiltak.

• LES OGSÅ: Fjerner tidstyv for statsansatte

Det første spørsmålet er det aller viktigste, nemlig å klargjøre hvilket problem man faktisk skal løse, og hva som er målet med et tiltak.

Selv om instruksen har blitt enklere, ser likevel ikke kvaliteten på utredningene ut til å ha blitt bedre.

– Dette er uheldig. Gode beslutningsgrunnlag er avgjørende for å få en effektiv bruk av ressursene. Det er her vi legger grunnlaget, både for å velge de beste tiltakene og å gjennomføre dem så effektivt som mulig, sier Singsaas i en pressemelding.

Den største svakheten

Rapporten viser at den største svakheten er at det ikke utredes flere alternative tiltak. I stor grad er det bare ett tiltak som utredes.

– Det finnes ofte flere måter å løse et problem på, og hvis man bare har vurdert én løsning, vet man ikke om man har funnet den beste, sier Singsaas.

• LES OGSÅ: Fire verktøy for å tenke strategisk om fremtiden

Departementene svarer at korte frister og politiske føringer er de viktigste årsakene til at utredningene ikke blir bra nok. En annen viktig årsak som framheves både av departementer og virksomheter er ressurser til rådighet.

Minimumskravene til statlige utredninger er å besvare disse seks spørsmålene:

• Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

• Hvilke tiltak er relevante?

• Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

• Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de og hvem blir berørt?

• Hvilket tiltak anbefales, og hvorfor?

• Hva er forutsetningene for vellykket gjennomføring?