Høyre- og Frp-velgere mest skeptiske til forskeres nøytralitet

Det kommer frem i en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Norges forskningsråd, som presenteres under Arendalsuka torsdag.

40 prosent av de spurte mener at forskningsresultater er preget av forskernes egne politiske oppfatninger.

– Undersøkelsen er en ny påminnelse om at forskningen har en jobb å gjøre overfor opinionen, sier administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet.

Tallene er omtrent like for menn og kvinner, og gir omtrent det samme resultatet som i tilsvarende undersøkelser i 2016 og 2017, opplyser Forskningsrådet i en pressemelding.

Tallene fordeler seg nokså jevnt når det gjelder alder og geografi, men på den politiske skalaen ser vi noen klare forskjeller:

Høyre- og Frp-velgere er klart mest skeptiske til forskernes nøytralitet, med henholdsvis 46 og 52 prosent.

De som stemmer på Miljøpartiet de Grønne (MDG), SV, Ap- eller Venstre har større tillit til at forskerne ikke lar seg påvirke av egne politiske oppfatninger. Mellom 23 og 32 prosent er likevel skeptiske til at forskerne klarer å holde seg politisk nøytral.

De politiske preferansene gjør seg også gjeldende i spørsmålet om forskningsresultater kan være kjøpt og betalt av industri eller myndigheter.

Hele 67 prosent av Frp-velgerne mener at dette ofte er tilfelle og at resultatene dermed ikke er til å stole på, mens bare 21 prosent av Venstre-velgerne og 27 prosent av MDG-velgerne mener det samme.

– Vi skal være forsiktige med å overfortolke resulater som dette, men vi synes uansett det er interessant som et barometer knyttet til utfordringer vi står overfor i tiden, sier Røttingen.

Politikere og forskning

Men aller minst tillit har befolkningen til politikernes omgang med forskningsresultater.

77 prosent av respondentene mener at politikerne kun bruker de resultatene som underbygger deres egne synspunkter.

Dette er også tilsvarende som i tidligere undersøkelser. Det er SV-velgerne som har aller minst tillit til politikernes objektive omgang med forskningsresultater - med hele 86 prosent.

– I et stadig mer uoversiktlig medielandskap kan vi ikke ta for gitt at forskning og fakta skal trumfe alle andre budskap. Vi må ta disse signalene på alvor og gjøre en innsats for å styrke forskningens posisjon. Forskning er en omstendelig prosess der faglige argumenter prøves mot hverandre i en kontinuerlig prosess. Det er vanskelig å skape tabloide budskap av forskningsresultater, og ikke er det spesielt ønskelig heller – men det er viktig at vi tar det vi oppfatter som en sterk skepsis på alvor. Vi må arbeide målrettet for å skape en forståelse for forskningsmetoder og den betydningen forskningen har for samfunnets beste, sier Røttingen.

Undersøkelsen ble gjennomført i uke 26 og hadde 1002 respondenter.