Kommunene må få dekket reelle utgifter til asylmottak

Kommunene får ikke dekket kostnadene ved statlige asylmottak, og må supplere statlige tilskudd med betydelige egenandeler for å gi asylsøkere de kommunale tjenester de har krav på, viser undersøkelse.

– Dette har vi advart mot tidligere, sist inn mot statsbudsjettet for 2017. Kommunene har mange lovpålagte oppgaver og må prioritere stramt. Det kan ikke bli sånn at kommunene vegrer seg for å hjelpe asylsøkere av økonomiske årsaker, mener Unio-leder Ragnhild Lied.

Ifølge tall fra Beregningsutvalget for kartlegging av kommunenes utgifter til flyktninger som har foretatt en ny undersøkelse av Utlendingsdirektoratets tilskudd til vertskommuner for asylmottak i 2015, hadde kommuner med asylmottak 1,5 ganger høyere utgifter til asylsøkere enn de fikk refundert. I gjennomsnitt ble 65 prosent av kommunenes utgifter dekket av det generelle tilskuddet i 2015.

LES MER:

• Må ta 35 prosent av regningen: Kommuner taper på statlige asylmottak

En viktig årsak til at utgiftene varierer mellom kommunene, er at beboere med særskilte behov innenfor barnevern og helsetjenester er ulikt fordelt.

– Vi kan ikke ha en situasjon der kommunene tenker penger når de mest sårbare av asylsøkerne skal hjelpes, sier Unio-leder Ragnhild Lied i en pressemelding.

– I vår kommentar til statsbudsjettet for 2017 kritiserte vi regjeringen for å ikke å gi kommunene 100 prosent kompensasjon for utgifter knyttet til mindreårige asylsøkere. De nye tallene som nå foreligger, viser at regjeringen må ta en gjennomgang for å sikre at kommunene ikke må takke nei til å avhjelpe asylsituasjonen av økonomiske grunner, poengterer Unio-lederen.

Undersøkelsen viser at:

• Tilskuddet som skal dekke kommunenes utgifter til administrasjon, helse, barnevern og tolkeutgifter (vertskommunetilskuddet) dekket 65 prosent av kommunenes utgifter
• Tilskuddet til grunnskole dekket 62 prosent av kommunenes utgifter
• Barnehagetilskuddet dekket 82 prosent av kommunenes utgifter