Konserndirektør i Obos eier aksjer i konkurrerende selskaper for 1,7 millioner kroner

Ansettelsen av Nicolai Tangen som leder for Oljefondet har satt eierskap og habilitetsproblemer på dagsorden.

Det er strenge regler for hva ansatte i offentlige virksomheter kan eie mens de innehar ledende posisjoner, og eierinteresser hos styremedlemmer i private bedrifter er også underlagt regler.

Nicolai Tangen måtte som kjent selge seg ut av AKO-fondet, men for ledere i private virksomheter er det helt opp til virksomheten selv å bestemme hva som er tillat.

De aller fleste større selskaper har derfor til dels omfattende interne regelverk med bestemmelser for eierskap.

Det kan gi noen overraskende situasjoner.

Boligdirektør Arne Baumann i Obos hadde i 2019 aksjer i eiendomsselskapene Selvaag Bolig ASA, Entra ASA og Christian Ringes-dominerte Eiendomsspar via sitt investeringsselskap Sjøstjernen Holding.

Aksjene er verdt rundt 1,74 millioner kroner med dagens kurser.

Obos regelverk slår fast at ledende ansatte må søke om forhåndsgodkjenning for å gjøre investeringer som «kan ha potensiale for å komme i konflikt med Obos sine interesser i forhold til omdømme, den ansattes jobbutførelse eller habilitet og lojalitet til Obos.» (Se tekstboks).

Eierskapet gir et innblikk i hvor det som ofte er svært uoversiktlige grenser, faktisk går. Mens mange ledere vil se negativt på at medlemmer av konserngruppen har eierinteresser i selskaper som konkurrerer om for eksempel konktrakter og ansatte, har Obos falt ned på at dette eierskapet ikke er vesentlig.

Kommunikasjonssjef i Obos Åge Pettersen sier i en e-post at aksjepostene til Baumann er ikke ansett å komme i konflikt med Obos’ interesser på noe vis. Allikevel forhåndsklarerte Baumann på eget initiativ investeringene med konsernsjefen.

Respekt for privatliv

Hos Equinor har man regler for eierskap innfelt i de etiske retningslinjene for å forebygge interessekonflikter, men selskapet er også opptatt av at ansatte skal få ha sine interesser i fred.

– Vi respekterer våre ansattes rett til privatliv og personlige investeringer, men har regler for eierskap, forteller kommunikasjonsdirektør i Equinor Bård Glad Pedersen.

Ansatte kan for eksempel ikke jobbe med transaksjoner, innkjøp eller kontraktstildelinger der de selv er nærstående eller har økonomiske interesser.

– For toppledelsen og ansatterepresentanter i styret gjelder det egne regler for eierskap i selskaper som samarbeider eller ønsker å samarbeide med Equinor eller er våre konkurrenter, sier Glad Pedersen.

Spørsmål om tillit

Filosof Siri Granum Carson ved NTNU mener det koker ned til et spørsmål om tillit.

– Man må spørre seg i hvilken grad man vil ha regler som fører til institusjonalisert mistillit. Mens man trenger et regelverk som sørger for å binde folk til masten og hindre folk fra å falle for fristelsen til å handle til egen fordel, må dette avveies mot tapet av tillit som overforbruk av slike regler kan føre til, sier hun.

Det er i vurderingen av risikoen for eventuelle tillitsbrudd det blir rom for skjønn. Carson anbefaler å tenke bredt.

– Det er ikke alltid nok at man selv og styret er trygg på en etisk vurdering. Man bør også spørre om omgivelsenes tillit til personen vil svekkes dersom man tillater noe som allmennheten kan tenkes å se på som et regelbrudd. Er man trygg på at allmennheten vil klare å skille på hva som er innenfor og utenfor de interne reglene? spør hun.

Unngå smutthullsetikk

Faren med for detaljerte regler er utbredelsen av det kollegaer av henne har omtalt som smutthullsetikk.

– Hvis man har veldig detaljerte regelverk, så vil man kanskje tenke at så lenge man ikke bryter direkte med reglene, så er det ok. Da fratar man enkeltmenneske ansvaret for egne etiske vurderinger, sier hun og utdyper:

– Det er god grunn til å ha regler som åpner for tolkning, slik at man tvinges til å tenke over selv hva som er min forpliktelse og ikke bare konsultere regelboken.

Baksiden av etikkbølgen

Carson frykter at detaljerte regler sprer om seg i samfunnet generelt. Både innen forskningsetikken og næringslivsetikken har man sett eksempler på at når allmennheten oppfatter brudd på profesjonsetiske normer, så har man ropt på flere og mer detaljerte regler.

– Ja, det er en mulig bakside ved etikkbølgen. Jeg mener jo at det er gunstig med økt oppmerksomhet rundt etikk, men dersom det ender med at man roper stadig høyere på mer detaljerte regler, så kan det virke mot sin hensikt, sier hun.

Som en god filosof ser hun enda en side ved saken:

– Men hvis mer krevende regler derimot gir seg utsalg i at man er nødt til å fokusere på evnen til etisk refleksjon allerede når man tilsetter ledere, så vil jo det være en ønskelig utvikling, sier hun.