– Ledere lytter for lite til jurister

Bromander bygger uttalelsen på en spørreundersøkelse i befolkningen som viser at rundt halvparten tror ledere i offentlig og privat sektor benytter kompetansen hos jurister i virksomheten de leder, før de tar beslutninger.

Bromander forteller at forbundets medlemmer og tillitsvalgte advarer om at rollen deres blir utfordret.

– Jeg mener det kan føre til langt bedre styring hvis ledere oftere tar jurister med på råd, sier han.

Utspillet går inn i debatten om tillitsbasert ledelse og regelstyring. Bromander er overbevist om at mer regelstyring er eneste måten å sikre at man følger gjeldende lover og regler.

– Juss er vanskelig. Det krever høy kompetanse å sikre at man etterlever regelverket. Vi blir et stadig mer regelstyrt samfunn, da burde interessen for å følge reglene bli desto større, sier han.

Et eksempel er fremveksten av compliance-avdelinger som skal sørge for at virksomhetene etterlever regelverk.

Er det ønskelig å ta samfunnet i en mer regelstyrt retning?

– Ja, i den grad at samfunnet blir mer komplekst, så blir det viktigere å styre etter regler.

Han viser til fremveksten av digitale løsninger som nå skjer overalt i samfunnet.

– Dette kan ikke skje isolert fra reglene. Vi kan ikke få fremveksten av lovløse rom på nettet.

Store konsekvenser

Nav-skandalen i fjor høst kan ha påvirket manges oppfatning av hvordan juridisk ekspertise brukes på toppnivå. Mange ble uriktig dømt for trygdesvindel etter en feiltolkning av en EU-forordning. Bromander mener skandalen viste at man ikke hadde lyttet nok til juristene som hadde avvikende syn.

– Det er et gjentakende problem. Vi spør oss internt hvor den neste skandalen kommer, sier han.

Bromander minner om at man ville nølt med å ta en beslutning om helse før medisinsk fagekspertise var konsultert.

– Det burde være det samme med juridisk kompetanse, sier han.

Hva må skje for at ledere skal lytte mer til jurister?

– To ting: De må våkne og se at kostnadene av å ikke gjøre det er potensielt veldig store. Så må folk kreve at beslutningene som fattes følger lover og regler.

Rettsliggjøring

Øystein Blymke er statsviter og tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet. Han har lyttet til og samarbeidet tett med mange av landets ypperste juridiske saksbehandlere og mellomledere i mange år.

– Selvfølgelig lyttet jeg til deres råd, og selvfølgelig dro jeg veksler på deres spesifikke juridiske kunnskap - når det var nødvendig for å få saken godt nok belyst, sier han.

Blymke mener nytteverdien av juristens faglige innsikt berodde i stor grad på hvordan han som ansvarlig for sakens resultat, opplevede at juristen var i stand til å vurdere sakens rene juridiske sider, opp mot sakens øvrige sider.

– Departementale saker krever som regel tverrfaglig kompetanse. En departementsjurist som ikke har et bredt samfunnspolitisk kunnskapsgrunnlag å vurdere saken ut fra, vil for en ekspedisjonssjef i et justisdepartement lett kunne få en begrenset nytteverdi, sier han.

Er vi tjent med mer regelstyring?

– Hvis man mener at det «stadig blir viktigere å styre staten etter regler», vil selvfølgelig en akademiker med 5-6 års utdannelse i regelverks-tolkning være en selvfølge å rekruttere, sier Blymke som med sin bakgrunn fra departementene mener det ikke er strengere regelstyring, men snarere mer tverrfaglighet som vil heve kvaliteten på beslutningene.

– Jeg mener detaljert regelstyring og rettsliggjøring er i ferd med å ta overhånd og at behovet for flerfaglighet i departementshierarkiene større enn noen gang, sier den erfarne lederen.

Bromander trekker fram NAV saken som et eksempel på en sak der det «skortet på juridisk kompetanse».

– Ja- i den saken skortet det vel på mangt og meget. Ikke minst på de ulike etater og myndigheters rolle – tillitsforhold og ansvarsforståelse. Litt uærbødig kan man vel si at i det sakskomplekset NAV-saken representerte, bidro kanskje ikke den juridiske saksbehandling aller tyngst til å rydde av veien uklarheter, det være seg i EU forordninger eller i norsk lovverk.

Går med tid til å forklare

Blymke mener en departemental saksbehandlers evne til å forklare sin leder hva som er sakens fakta, sakens historikk, sakens faglige og politiske premiss, er det viktigste.

– Hvilke lover, forordninger, instrukser, rundskriv og annet regelverk som gjelder i sakens anledning, er selvsagt også nødvendig - å ha oversikt over. Men, bruk av for mye juridisk energi på å forklare ansvarlig sjef hvor mange tolkningsalternativ en paragraf eller en artikkel kan tenkes å ha, kan i verste fall føre saken ut i ny uklarhet og ny usikkerhet. Særlig når uenigheten er så stor som den synes å være i NAV-saken, sier Blymke.