Liv og lære i kompetansevirksomheter

Tom Bolstad er administrerende direktør i Econa og skriver fast for Dagens Perspektiv. Les flere av hans synspunkt her.

SYNSPUNKT: For et par uker siden la det såkalte kompetansebehovsutvalget frem sin første rapport. Regjeringen har nedsatt utvalget for å gi en faglig vurdering av Norges fremtidige kompetansebehov.

Noe av det som trekkes frem er at selv om kompetansenivået i Norge generelt er bra, er det utfordringer med å rekruttere til visse yrker, og tilgangen på kompetent arbeidskraft følger bare delvis etterspørselen. Samtidig blir kompetansebehovene endret av digitalisering og automatisering.

Da den første delrapporten kom, understreket kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner at vi må vite mer om hva slags kompetanse vi trenger i fremtiden.

Det er lett å være enig i det, og visse brede utviklingstrekk vil nok la seg identifisere.

Nødvendig med påfyll

Samtidig skal vi ikke ha for stor tro på muligheten til å spå konkrete kompetansebehov år og tiår frem i tid. Hva ville man spådd om behovet for petroleumsingeniører i Norge før det første oljefunnet i 1969? Og hvem ville sommeren 2014, før det kraftige oljeprisfallet, spådd at arbeidsledige ingeniører fra oljebransjen året etter skulle stå i kø for kommunale stillinger?

Mitt poeng er: Uansett hvor gode vi er til å lage prognoser om fremtidig kompetansebehov, vil verden endre seg raskt. Dermed vil det være stort behov for påfyll og oppdatering av kompetanse på grunn av stadig raskere omstillinger i arbeidslivet.

Dette blir spesielt viktig når det samtidig er bred enighet om at en bærekraftig velferdsstat krever at vi jobber lenger i takt med at vi, heldigvis, lever lenger. Da må vi oppdatere kompetansen vår underveis i karrieren.

Aldri ferdig

Derfor er jeg bekymret over et forhold som utvalget påpeker, og som også er blitt fremhevet i en rapport utarbeidet for Econa av Ny Analyse: Vi driver stadig mindre med etter- og videreutdanning.

Rundt 8 prosent av befolkningen deltok i formell videreutdanning i 2017. Andelen har gått jevnt og trutt nedover fra rundt 11 prosent i 2008.

Deltakelsen faller spesielt mye blant dem med høy utdannelse, noe som er ekstra bekymringsfullt i et arbeidsliv som preges av stadig høyere kompetansekrav.

Syv forslag

Når alle er enige om at behovet for oppdatert kompetanse gjennom et langt yrkesliv, og deltakelsen i etter- og videreutdanning samtidig faller, må vi se på incentivene som møter arbeidsgivere og arbeidstakere.

Econa har derfor lansert syv konkrete forslag som vi mener bør vurderes:

• Hev aldersgrensene for redusert studiestøtte hos Lånekassen.

• Utvid Lånekassens ordninger slik at man kan få støtte til videreutdanning selv om man har tatt en utdannelse som overstiger åtte år.

• Videreutdanning må kunne kombineres med dagpenger på visse vilkår.

• Innfør KompetanseFUNN – skattelette til bedrifter som investerer i ansattes etter- og videreutdanning.

• Styrk samhandlingen mellom universitet/høyskoler og arbeidsliv.

• Skap kompetansefond og/eller individuell kompetansesparing.

• Gi generelt skattefradrag for etter- og videreutdanning for privatpersoner og selvstendig næringsdrivende.

Dette er ikke nødvendigvis de riktige svarene, men noe må gjøres. Ellers blir enigheten om behovet for oppdatert kompetanse og flere år i arbeidslivet mest tomme ord.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt

Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.

---