Samfunn
Nær 100 utmarkskommuner refser forslag om kraftskatt
Utmarkskommuner vender tommelen ned for samtlige forslag fra et ekspertutvalg som har sett på beskatningen av norsk vannkraft.
Utvalget la fram sin rapport 30. september. Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS), hvor 96 kommuner fra 15 fylker er samlet, går i en høringsuttalelse hardt i rette med forslagene.
USS-leder Hanne Alstrup Velure, som også sitter i Høyres sentralstyre, kaller forslaget dramatisk for rammeverket i distriktspolitikken.
– Det er en grunn til at Norge ser ut slik det gjør med levende bygder og spredt bosetning, sier hun.
Velure mener utvalget har gått utover sitt mandat ved å foreslå endring av «en så grunnleggende forutsetning som det at kommunene får en andel av den verdiskaping kraftproduksjonen gir».
Nei, nei og nei
Forslagene om å avvikle ordningene med konsesjonsavgifter og konsesjonskrav, at eiendomsskatt på store vannkraftverk skal verdsettes etter skattemessig verdi og at grunnrenteskatten skjerpes, må alle avvises, krever USS.
– Grunnrenteskattreglene bør endres til slik de var før 2007, slik at grunnrenteskatten kun treffer superprofitten, ifølge utmarkskommunene.
De mener også at kommunenes lovbestemte konsesjons -og skatteordninger fra vannkraft ikke kan erstattes av kompensasjonsordninger.
– Verken overføringer eller økning i naturressursskatten er egnede kompensasjonsordninger, ifølge USS.
Inntektene fra ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift går i dag direkte til kommunene, men utvalget ønsker å sluse disse vannkraftinntektene til staten.
Milliarder
De foreslåtte endringene kan isolert føre til at kommunene mister rundt 3 milliarder kroner i året i inntekter fra vannkraftverk. Men det vil være fullt mulig å gi kommunene like mye av inntektene som før, fastholder kraftskatteutvalget.
Vannkraft pumper i dag milliarder inn i budsjettene til 175 norske distriktskommuner, som til sammen tjener 4–6 milliarder kroner i året på vannkraftanleggene, ifølge Landssammenslutningen for vasskraftkommuner (LKV).
Velure i USS ber regjeringen snarest legge forslagene i skuffen for å rydde all usikkerhet av veien, men Finansdepartementet viser til at rapporten fortjener en skikkelig behandling.
– Det er viktig for den demokratiske prosessen at det er en åpen høring, slik at flere får uttalt seg om fordeler og ulemper med forslagene, skrev statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i en epost til NTB i november.
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid