Norge henger fortsett etter i utdanningskappløpet

Andelen med mastergrad lavere i Norge enn i Norden - og for snittet i OECD. Det viser den ferske rapporten Education at a Glance.

Mens 11 prosent av voksne mellom 25 og 64 år har en mastergrad i Norge er snittet i OECD 12 prosent. I Norden er snittet enda høyere, se figur.

Ifølge OECD-rapporten forventes det at 17 prosent kommer til å ha i mastergrad i løpet av livet. Men også her er andelen høyere i de andre nordiske landene.

I Danmark er andelen 28 prosent, i Sverige 20 og i Finland 24.

Samtidig er andelen med en lavere grad, bachelor eller tilsvarende, høyere i Norge enn i både Sverige og Finland. Det gjør at andelen med høyere utdanning totalt sett i befolkningen er høy i Norge, selv om den er betydelig lavere enn i land som Canada og Israel (se figur).

Hvilken mastersyke?

Etter flere år hvor mange advarte mot en såkalt mastersyke – at en for stor andel tok lange utdanninger som arbeidsmarkedet ikke etterspurte, snudde det offentlige ordskiftet med rapporten fra Produktivitetskommisjonen i 2016.

Der gikk det frem at Norge var i ferd med å miste sitt verdifulle utdanningsforsprang på andre land nettopp fordi ikke mange nok fullførte mastergrader eller avla doktorgrader her i landet – særlig var kommisjonen bekymret for den lave rekrutteringen til såkalte STEM-fag, som er en samlebetegnelse for flere av de «harde» disiplinene som matematikk, realfag og IT.

Og her er gapet stort. I rapporten går det frem at 22 prosent av nye studenter i Norge begynte på matematikk, naturvitenskap- og teknologifag. Men i OECD var snittet 27 prosent, og i Danmark begynte 28 prosent på en av disse retningene.

Et annet oppsiktsvekkende funn i rapporten er at hele 38 prosent av avlagte doktorgrader i Norge avlegges av utlendinger.

Lavere avkastning

Det er flere grunner til at Norge skiller seg litt ut. På grunn av den norske modellen for lønnsfastsettelse med små forskjeller er avkastningen av høyere utdanning lavere i Norge enn i de fleste andre land. Ikke dermed sagt at utdanning ikke lønner seg. De siste anslagene peker på at en med mastergrad kan forvente å tjene rundt 60 prosent mer enn en med bare videregående utdannelse.

Høyt utdannende får også lettere jobb og sitter tryggere i jobbene sine. Mens sysselsettingsraten for de med grunnskoleutdanning er 62 prosent, er den 89 prosent for personer med de høyeste utdanningene.

Læring på jobben

Rapporten tok også for seg voksenopplæring i år. Her slås det fast at det er en positiv sammenheng mellom hvor utbredt voksenopplæring er, og hvor mange som ønsker å delta. Men høyt tidspress på jobb gjør at mange sysselsatte ikke prioriterer videreutdanning og opplæring.