Norsk Folkehjelp legger ned all drift av asylmottak

Etter 30 år med drift av asylmottak sier Norsk Folkehjelp nå stopp.

– Det er ikke vi som har besluttet dette, det er regjeringen som gjennom sin politikk har fattet beslutningen for oss, sier generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp.

Siden åpningen av sitt første asylmottak i 1988, har Norsk Folkehjelp drevet 40 mottak. I 2016 drev Norsk Folkehjelp 14 mottak, i dag er Dikemark det eneste.

• LES OGSÅ: Når pris veier tyngst

Kontrakten for Dikemark går ut neste år og vil ikke fornyes. Styret i Norsk Folkehjelp har besluttet at organisasjonens lange tradisjon med å drive asylmottak dermed er brutt.

Vil fortsette, men trenger forutsigbarhet

– Dersom rammevilkårene for drift av asylmottak endrer seg for ideelle organisasjoner, vil vi vurdere å gå inn i feltet igjen, sier Westhrin.

Norsk Folkehjelp vil fortsette å jobbe politisk for at asylsøkere gis et økonomisk grunnlag det er mulig å leve på, både når det gjelder mat, klær, helsetjenester og det som skal til for å delta i samfunnet.

• LES OGSÅ: Halv seier for de ideelle organisasjonene

– Det er blitt opprettet og lagt ned asylmottak i rekordtid de seneste årene. Hver gang et asylmottak legges ned, må noen flytte. Vi kjenner folk som har måttet flytte over 20 ganger på 1,5 år. Ingen mennesker skal måtte leve slik. Det trengs mer forutsigbarhet, langsiktighet og økonomiske rammer som gjør det mulig å få asylmottak til å bli en del av et godt norsk velferdstilbud, sier Westhrin.

Det er UDI som utarbeider retningslinjene for hvordan asylmottak skal drives. Dette gjøres ut fra gjeldende politiske føringer.