Samfunn

TRYGDESKANDALEN: Minst 86 personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel. Sakene har ligget på vent i påvente av Høyesteretts avgjørelse i den såkalte pilotsaken.

Pilotsak i Høyesterett baner vei for nye rettssaker

Torsdag behandler Høyesterett i storkammer den såkalte pilotsaken i trygdeskandalen. Dommen vil bane vei for en rekke lignende saker.

Publisert Sist oppdatert

Gjenåpningen av drøyt 80 saker der folk kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel, har ligget på vent i påvente av Høyesteretts behandling av pilotsaken.

Den dreier seg om en mann i 60-årene som i 2017 ble dømt til 75 dagers fengsel for grovt trygdebedrageri fordi han oppholdt seg i utlandet mens han mottok arbeidsavklaringspenger. Fra mai 2010 til oktober 2012 oppholdt han seg i Italia i til sammen 349 dager, uten å opplyse Nav om dette.

– Utfallet gitt

Ettersom både forsvarer og setteriksadvokaten har lagt ned påstand om full frifinnelse, er utfallet nærmest gitt og vil åpenbart skape presedens, mener advokat Olav Lægreid.

– Dommen vil ha den betydning at straffesaker som reiser det samme hovedspørsmålet, må løses på samme måte av andre norske domstoler, sier han til NTB.

Høyesterett har satt av tre timer til saken torsdag.

– Det som er spesielt i denne saken, er at riksadvokaten har lagt ned påstand om frifinnelse. Det betyr at påtalemyndigheten ikke kan gjøre noe annet i lignende saker, sier Lægreid.

Knekkpunkt

11. mai besluttet Høyesterett at saken skulle behandles i storkammer, fordi den anses å ha «særlig viktighet». Så sent som tirsdag denne uka ble det også bestemt at regjeringen skal få fremlegge sitt syn på Efta-domstolens avgjørelse, ifølge Rett24.

Pilotsaken er spesiell fordi den gjelder forhold både før og etter 2012, da EU innførte en ny trygdeforordning. Året har tidligere vært ansett som et knekkpunkt for trygdeskandalen.

Norske myndigheter sto lenge på at reglene var blitt feiltolket bare etter 2012. Men i begynnelsen av mai fastslo imidlertid Efta-domstolen at Nav heller ikke før 2012 hadde anledning til å nekte trygdemottakere å oppholde seg i andre EØS-land.

Trygdeskandalen strekker seg dermed helt tilbake til 1994, da Norge gikk med i EØS.

Kritiserer Nav

Det kan utløse et ras av nye trygdesaker.

– Nav har snakket om at det kan dreie seg om rundt 8.000 saker. Jeg synes det høres litt lite ut, sier Lægreid.

Han synes samtidig det er god grunn til å kritisere Nav for håndteringen av hvilke saker som skal slippe gjennom nåløyet og tas opp på nytt.

– De mener det er helt ålreit at en etat som er blitt tatt med buksene nede, framstiller sine vurderinger som objektive fakta, sier han og peker på at Nav ikke har gjort rede for hvordan de har funnet fram til de enkelte sakene.

– Det er gjort ut fra en rekke skjønnsmessige vurderinger, sier Lægreid.

– Halvhjertet opprydding

Han mener regjeringen i stedet burde ha utvidet rettshjelpsordningen.

– Da kunne folk ha gått til en advokat og få en vurdering av saken sin, slik at dette ikke ble overlatt til Nav. Oppryddingen etter trygdeskandalen har vært ganske halvhjertet fra regjeringens side, mener Lægreid.

Trygdeskandalen er blitt regnet som den største juridiske skandalen i Norge i etterkrigstiden.

Powered by Labrador CMS