Politikk: Norske partier i Obamas digitale fotspor - Satser tungt på nettsuksess i valgkampen
Stoltenberg gjør som Obama, og lager sitt eget nettsamfunn – «Mitt Arbeiderparti». Venstre ber velgerne om penger via en egen donasjonsknapp på nettet, og SV lanserer sitt eget wikipedia. Store deler av valgkampen i 2009 vil bli ført på Internett, og de norske partiene prøver å kopiere Barack Obamas metoder, viser Mandag Morgens kartlegging. Men fallhøyden er stor, mener kommunikasjonseksperter.
«Stotenberg utfordrer de borgelige», heter det i en pressemelding fra Arbeiderpartiet. Ingen kioskvelter, akkurat. Men det tradisjonelle politikersitatet fra statsministeren avsluttes på følgende måte: «...,sier Stoltenberg i videoen som han onsdag kveld postet på sin Facebook-side og på Youtube.»
Valgkampen er i gang. På nettet. Der folket anno 2009 befinner seg.
«Obama», «sosiale medier» og «dialog». Det er de gjennomgående mantraene Mandag Morgen får servert fra alle partiene som er representert på Stortinget når vi spør om deres nettstrategi foran det kommende valget.
Sosiale medier er nettbaserte verktøy som eksempelvis Facebook eller mikrobloggetjenesten Twitter, der man kan dele og diskutere informasjon, bilder, musikk og videoer.
Selv om det er åtte måneder til valget, har mange bloggere og journalister begynt å stille spørsmål om vi vil se like store digitale eksperimenter hos norske politiske partier som det vi så i Barack Obamas valgkamp. Eksperimentering blir det, men ikke så omfattende som i USA, viser Mandag Morgens kartlegging. De partiene som ikke allerede blogger, er på Facebook og Twitter, eller deler videoer og bilder med folket via Internett, har planer om å gjøre det i løpet av valgkampen.
Det er ikke tvil om at mye av den norske valgkampen kommer til å foregå på Internett, men vi vil nok fortsatt se en del politikere utenfor samvirkelagene også. Som Torvild Sveen fra Senterpartiet sier:
– Potensialet for å treffe nye, særlig yngre, velgere i sosiale medier, er stort. Det betyr ikke at vi skal slutte å stå på stand. Men i mange tilfeller kan det være mer effektivt og billigere å synliggjøre oss på Internett enn å stå en halv time utenfor et samvirkelag.
I dag har Senterpartiet egen nettside, samt egne profiler på Facebook og Twitter.
KrF har også høye forventninger om at Internett kan være et saliggjørende verktøy:
– Jeg tror det blir et gjennombrudd for web ved dette valget, sier Erik Lunde, informasjonssjef i KrF. I dag er partiet til stede med en nettside og to Facebook-profiler startet av sympatisører.
Når vi går nøyere inn på partienes nettstrategi, ser vi store forskjeller. I dag er Kristelig Folkeparti, Frp og Senterpartiet de partiene som har de mest tradisjonelle nettsidene. Det er også disse partiene som er de minst aktive brukerne av sosiale medier for å kommunisere med velgerne. På motsatt side finner vi Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV – alle er solid representert i de mest populære sosiale mediene. Men denne balansen kan endre seg i løpet av valgkampen.
Mobilisering på internett
Barack Obama blir kalt den første digitale presidenten, og forventingene om alt han skal få til er skyhøye, også når det gjelder å utvikle eDemokrati og borgerinvolvering. Obama-kampanjen hadde profiler på mer eller mindre alle sosiale nettverk, samlet inn 13 millioner epost-adresser, mer enn en million mobiltelefonnummer og håvet inn en halv milliard dollar i nettdonasjoner, ifølge magasinet The Wired. Og i samme sekund som Obama avla presidenteden i Washington sist tirsdag, ble den nye «Hvite hus-bloggen» aktivisert.
Fremskrittspartiet uttrykker størst skepsis overfor hva Internett og digitale verktøy kan bidra med i valgkampen. Generalsekretær Geir Almåsvold Mo mener at Internett ikke nødvendigvis ga Obama så mange nye velgere, men at det hadde en sterk mobiliseringseffekt.
– Ved å være tilstede på Internett ønsker vi å mobilisere, ikke nødvendigvis så mange nye, men venner vi allerede har, sier Mo til Mandag Morgen. Han sier at Fremskrittspartiet tidligere har hatt en begrenset tro på virkningen av nettsidene. De har fungert best som infobank, ikke så godt som markedsføring. Partiet har ikke hatt tro på at de store, nye velgergruppene skal vinnes via Internett. Nå har oppfatningen endret seg noe, selv om Mo ennå ikke tror nettet vil avgjøre valgkampen.
– Vi bruker ikke alle pengene våre på Internett. For oss er det fremdeles andre kanaler som er viktigere, slik som dagsaviser, fjernsyn, radio eller ute hos mannen i gaten. Men vi kommer til å være tilstede på Internett på en ordentlig måte. Vi har en forsiktig tilnærming, selv om vi erkjenner at nettet blir viktig, sier Mo.
I Venstre har pipen en annen lyd. Informasjonssjef Steinar Haugsvær forteller at partiet oppgraderte sine nettsider høsten 2008 for å kunne konsentrere seg om sosiale medier i oppkjøringen til valgkampen.
– Felles for de fleste partiene på nett er at vi preker en masse og bruker de ulike kanalene til å formidle vårt syn. Men vi er ikke alltid like opptatt av å kommunisere med velgerne. Med web 2.0 må vi gjøre det. Venstre tar nå en del grep for å kommunisere bedre med velgerne, forteller Haugsvær.
Venstre vil etablere et nettverk av sympatisører som skal hjelpe partiet med profilering i diverse sosiale kanaler. – I tillegg til å stå på stand, dele ut brosjyrer og ringe på dører, håper vi også at våre sympatisører kan hjelpe Venstre i sosiale medier. Vi har fått signaler om at dette er noe folk har lyst til. I 2009 er det like viktig å kommunisere på Internett som å gå dør-til-dør, sier Haugsvær.
En annen nyvinning er Venstres planer om en «donasjonsknapp» som skal gjøre det enkelt for sympatisører å gi penger til Venstre på internett.
Mitt Arbeiderparti
Arbeiderpartiet er det partiet som satser tyngst på Internett og sosiale medier. Flere i partiorganisasjonen – i likhet med mange fra de andre partiene – var i USA for å lære hvordan Obama drev valgkamp, og Sindre Beyer forteller at de har tenkt mye på hvordan de kan fornorske det de har lært. Ap har også vært i kontakt med Blue State Digital, selskapet som stod bak Obamas nettkampanje.
– Det er mye mer fokus på Internett i alle deler av Ap-organisasjonen. Men om det blir avgjørende, det tør jeg ikke si, sier Beyer.
Arbeiderpartiet har brukt mye tid på å eksperimentere med ulike plattformer og formater. Arbeidet med partiprogrammet skjedde i stor grad på nettet. Det resulterte i mer enn 8.000 innspill.
– Det vekket oss i forhold til hva vi kan få til på Internett, sier Beyer. Han forteller at det viktigste Ap har lært av Obama er hvordan han klarte å forbedre aktiviteten som allerede var der, altså mobilisere til møter og debatter.
I løpet av våren vil Ap lansere «Mitt Arbeiderparti», inspirert av Obamas nettsamfunn, «MyBarackObama». Her vil det finnes egne plattformer for kandidatene, åpne og lukkede grupper, avstemninger og info om arrangementer.
Fire av de syv partiene blogger, men det er SV og Høyre som har satset særlig sterkt på blogging. SV har ansatt en egen digital pressesekretær, Christine Dancke, som jobber spesielt med blogging og sosiale medier. Alle toppfolk i partiet som ønsker å blogge skal få hjelp til å komme i gang. Den mest profilerte SV-bloggeren de siste månedene, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, skriver om politikk og musikk i sin blogg. NRK-programmet Lydverket har allerede utpekt ham til president på grunn av musikksmaken hans.
– En blogg gir politikerne mulighet til å vise frem nye sider ved seg selv, sier informasjonsrådgiver i SV, Arun Ghosh.
Men Ghosh legger ikke skjul på at all denne interaktiviteten er krevende for SV. – Når det gjelder dette med oppfølging av de interaktive tilbudene vi kommer til å få, så blir dette den store bøygen for en såpass liten organisasjon som vår. Toppkandidatene som blogger må være beredt på å svare leserne sine, det kan ikke andre gjøre. SVs nettsamfunnsinnsats vil være grasrotdrevet, det vil være et dugnadsprosjekt drevet av ildsjeler, sier Ghosh.
I desember lanserte SV nye nettsider, og de vurder også et eget wikipedia – et nettleksikon som brukerne skal oppdatere og hvor man kan finne alt om SVs politikk. – Ofte er folk på jakt etter noe konkret, eksempelvis om Midt-Østen eller skatt, og da vil en slik wikipedia være nyttig, sier Ghosh.
Av Høyres toppolitikere så blogger Erna Solberg og Jan Tore Sanner, i tillegg har de lenker til en lang liste med «blåblogger» – Ap har en tilsvarende liste med «rødbloggere».
– Vi ser at velgerne i større grad søker seg til nettet for å skaffe seg informasjon og å debattere. Derfor er det viktig for oss å være tilstede i ulike sosiale medier. Men hvor stor innflytelse blogger og Internett vil ha på valget i 2009 er vanskelig å spå, sier Geir Løndal, strategi- og kommunikasjonssjef i Høyre. – Dialog med brukerne er viktig for å tilfredsstille det behovet de har for å kommunisere. For oss er det viktig å få impulser utenfra, fortsetter han.
Ekspertisen: Ap et hestehode foran
Partienes nåværende nettsider og -strategier får blandet tilbakemelding fra fire kommunikasjonseksperter Mandag Morgen har snakket med. En ting enes de om: Arbeiderpartiet er best på nett så langt i valgkampen. Den samme konkusjonen kom et ekspertpanel frem til også under kommunevalgkampen i 2007 (se Mandag Morgen nr. 33, 2007). I den andre enden pusler Frp, Senterpartiet og KrF med sine ting, mener ekspertene.
– Ap har vært flinke til å teste ut andre plattformer og arenaer, og har generelt god forståelse av den sosiale sfæren. Arbeiderpartiet er det partiet som har profilert sine aktiviteter i sosiale medier best. Jens Stoltenberg har gjort en god jobb på Facebook, og informasjonsavdelingen har vært flink til å følge opp de redaksjonelle mediene for maksimal utnyttelse av kommunikasjonsmulighetene, sier Marius Myhrvold, byråleder i Colt Kommunikasjon, som har spesialisert seg på PR i sosiale medier. Colt Kommunikasjon har utviklet en Facebook-applikasjon for Ap, men utenom det har ikke byrået drevet rådgivning for noen av partiene.
– Men Ap må passe seg for å se seg blinde på Obama-kampanjen. Det er ikke nødvendigvis alt som fungerer like bra i Norge, sier Myhrvold.
Han mener også at Venstre har gjort en god jobb med planlegging og strategi for sin nettsatsing. Myhrvold mener videre at Høyre har et godt potensial til å nå ut med sitt budskap via bloggosfæren, men dette krever at partiet ikke prøver å kontrollere eller styre personligheter og meninger. Han hevder at venstresiden (Ap og SV) generelt har vært flinkere til å eksperimentere med sosiale medier enn høyresiden, og han oppfordrer særlig Frp til å bli mer delaktig i sosiale medier.
«Panikk» er et inntrykk Marius Eriksen sitter igjen med etter å ha vurdert partienes internettstrategier. Han er daglig leder for Sermo Consulting, et konsulentbyrå med spesialkompetanse på digitale og sosiale medier.
– Det kan virke som partiene har fått litt panikk. De bruker konsekvent Obama som ledestjerne, uten å vite helt hvorfor. Kanskje Frp er de tøffeste, for de er så ærlige at de sier at de ikke har skjønt dette helt. De tror ikke Internett kommer til å få så stor betydning for dem, sier Eriksen. Han trekker særlig frem Ap og SV som partier som tør å eksperimentere på nett, mens han mener Senterpartiet er det partiet som henger lengst etter. Eriksen applauderer likevel partiene for å prøve å delta i sosiale medier, men påpeker at flere kan ha misforstått Obamas bruk av sosiale medier.
– Han brukte mange kanaler til å få frem budskapet sitt. Obama fant sjelen i det sosiale nettet og en bølge av velvilje fra nettgenerasjonen bidro til at han vant valget. Men egentlig handlet det om å engasjere, og engasjement skaper man bare ved hjelp av dialog. Det viktigste Obama og hans rådgivere har forstått, er at sosiale medier ikke handler om teknologi, men om å handle etter ett eneste prinsipp: «Det handler ikke om meg, men om deg».
Redaksjonen Mandag Morgen
Bente Kalsnes
redaksjon@mandagmorgen.no