Samfunn
Rapport: Flyktningene går i pluss hvis 80 prosent kommer i jobb
Sysselsettingsandelen blant flyktninger må opp til 80 prosent på sikt for å sikre offentlige budsjetter, viser en uavhengig dansk rapport.
Siden flyktningkrisen med utspring i Syria har Danmark tatt inn flere flyktninger, selv om antallet er lavere enn i Norge og Sverige. I 2015 fikk 19.000 flyktninger husly, som var det høyeste tallet siden 1995.
Danmark har som regel vært det mest restriktive landet på området i Skandinavia. I perioden mellom 2004 og 2013 tok danskene inn om lag 2500 flyktninger hvert år.
I motsetning til i Norge holder Danmark og Sverige seg med økonomiske rådgivere som er helt uavhengig myndighetenes styring. Finanspolitiska rådet i Sverige og De økonomiske Råd i Danmark utfører seg analyser på samfunnsaktuelle problemstilling som ofte kan komme i konflikt med analysene til fagdepartement eller andre analysemiljøer.
De økonomiske Råd i Danmark har gjort beregninger på hva økningen av flyktninger koster samfunnet.
Og tallene er klare: Som følge av økningen i inntaket av flyktninger har de offentlige kostandene økt med 9 milliarder kroner i 2016.
Men inntektene har også økt, selv om økningen er langt fra å dekke opp for kostandsveksten så langt. Det henger sammen med at kun ti prosent av flyktningene er i jobb etter ett år i Danmark. Etter ti år er rundt 40 prosent i jobb. Til sammenligning er det 80 prosent av folk med dansk opphav som er i jobb til enhver tid.
I Rådets siste rapport går det frem at flyktningenes jobb-frekvens, altså andelen av dem som kommer i inntekstbringende - og skatteinntektsgenererende - posisjon, må helt opp på dansk nivå for at flyktningene ikke skal bli en økonomisk belastning på sikt.
Som i Norge har danskene innført flere tiltak for å få flyktninger raskere i jobb. Blant annet ved å redusere ytelsene til arbeidsledige flyktninger og innføring av en såkalt integrasjonsutdanning med arbeidslivets parter, som skal gjøre det mer attraktivt å ansette flyktninger midlertidig til lav lønn mens de er i utdanning.
De økonomiske Råd forventer at disse tiltakene vil gi effekt, men i en kronikk i Berlingske Tidende tar flere av økonomene i Rådet til orde for at de tviler på at det vil være nok.
Da Sverige presenterte sitt statsbudsjett gikk det frem at de hadde tatt imot 160.000 flyktninger i 2015 og at det ble satt av 58 milliarder svenske kroner til mottak- og integreringstiltak.
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: Er vi i ferd med å kontrollere hverandre i senk?
Gyda Ellefsplass Olssen kåret til Årets forsvarskvinne 2026
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring