Riksrevisjonen vil ha strengere skattekontroll av multinasjonale selskap

Skatteetaten gjennomfører få kontroller av selskapsinterne transaksjoner over grensene, men selv et lite antall kontroller har ført til at skattepliktig inntekt er økt med i gjennomsnitt cirka 10 milliarder kroner per år.

• LES OGSÅ: Skatteetaten skal ta skattesnyltere med nytt datasystem

– Dette dreier seg om betydelige beløp. Mer effektiv kontroll kan føre til riktigere beskatning og økte skatteinntekter, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

I dag ble Riksrevisjonens undersøkelse av Skatteetatens kontroll med prising av transaksjoner i interessefellesskap over landegrensene overlevert til Stortinget.

Viktig med kontroll

Over 60 prosent av verdenshandelen over landegrensene skjer gjennom selskaper med interessefellesskap. I interne transaksjoner fastsetter disse priser over landegrensene, og dette påvirker beskatningsgrunnlaget i det enkelte land betydelig.

– Skattleggingen av flernasjonale selskaper er et stadig mer aktuelt tema i flere land. Skattemotivert prising og flytting av overskudd kan redusere beskatningen betydelig, konstaterer riksrevisor Foss.

• LES OGSÅ: Stadig flere forteller Skatteetaten om penger i utlandet

Riksrevisjonens undersøkelse viser at i perioden 2009–2016 har antall påbegynte kontroller av internprising for det enkelte året variert mellom 30 og 110 saker. Til tross for økte ressurser var antallet i 2016 på samme nivå som i 2009, nær gjennomsnittet for disse årene.

– Når de kontrollene som er gjennomført disse årene har resultert i at skattepliktige inntektsbeløp er korrigert med cirka 79 milliarder kroner, viser det at det er grunn til å prioritere dette området. Kontroll er viktig for å oppnå god etterlevelse av regelverket, påpeker Foss.

Strengere krav

Kontrollsakene har i gjennomsnitt en behandlingstid på to år fra oppstart til vedtak, i tillegg kommer ofte klage og rettsbehandling. I 13 av 32 saker som er undersøkt, var behandlingstiden over 1000 dager. Undersøkelsen viser at Skatteetaten i en del saker er tilbakeholden med å følge opp at selskapene overholder sin opplysningsplikt og frister for dette.

– Skatteetaten bør kunne stille strengere krav og sette klarere frister, sier Foss.

Skatteetaten har sanksjonsmuligheter som tilleggsskatt og tvangsmulkt, men bruker disse lite i internprisingssaker. Ifølge Skattedirektoratet er det ofte vanskelig å sannsynliggjøre at betingelsene for tilleggsskatt er oppfylt i disse sakene, og det har henstilt om tilbakeholdenhet med bruk av dette.

• LES OGSÅ: Skatteordning verdt 6 milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten

Fra 2017 kan det ilegges tvangsmulkt på inntil cirka 50 000 kroner når pliktige opplysninger ikke gis innen fastsatt frist. Skattedirektoratet vurderer beløpet som lavt og lite relevant for denne typen saker.

– Finansdepartementet har i flere budsjettproposisjoner understreket at kontroll av internprising er viktig og kan gi betydelig økt skatteinntekt, men har ikke sikret seg nærmere opplysninger om dette verken fra Skattedirektoratet eller ved egne evalueringer eller analyser. Riksrevisjonen vurderer det som kritikkverdig, sier Foss.