Samfunn
Samlet kritikk mot integreringsmeldingen: For lite arbeid og for lite språk
Etter at Sylvi Listhaug i dag presenterte sine tiltak til det største integreringsprosjektet i norsk historie, har kritikerne samlet seg. Av de to tiltakene som alle eksperter er klare på at faktisk fungerer, kommer meldingen til for kort.
NOAS-rådgiver Mari Seilskjær sier språkopplæring og arbeidsrettede tiltak ikke bare bør være for noen få utvalgte asylsøkere.
– Problemet er at disse mottakene gjelder så få. Det er snakk om 500 plasser, mens det sitter over 16.000 asylsøkere i mottak og venter på svar, sier hun til NTB.
Arbeiderpartiet savner de store grepene på språkopplæring og arbeid.
– Vi savner de store tungene grepene knyttet til språk og arbeid, sier Aps innvandringspolitiske talskvinne Helga Pedersen til NTB.
Hun peker på at det ikke ser ut til at regjeringen har reversert kuttet i norskopplæring på mottakene, som de besluttet i fjor.
– Vi har heller ikke oppdaget noe på den tunge satsingen på lønnstilskudd for å sørge for å gi flyktninger og andre langtidsledige en arbeidsgiver, sier Pedersen
NHO positive
NHO er så langt den eneste av organisasjonene som skryter av tiltaket om et såkalt hurtigspor inn i arbeidsmarkedet.
– For enkelte nyankomne flyktninger kan det være unødvendig å gjennomføre et toårig introduksjonsprogram. For denne gruppen vil hurtigsporet representere en godt alternativ, sier Oppegaard, som også framhever som viktig at introduksjonsprogrammet for flyktninger skal inneholde mer yrkespraksis, sier Svein Oppegaard i NHO til NTB.
Nylige artikler
Forståelig om Høiby anker
Tillitsreform på innpust, bemanningskrise på utpust
Når driften skygger for utviklingsprosjektene
Søreide vil røske opp i Nav
Verdensledere om Iran-avtale: Klare til å oppheve sanksjoner
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Marlen Lauritsen/Silje Finnskog Jensen: Lederflukt er den største sikkerhetsrisikoen i norsk næringsliv