Fredag la Høie fram den såkalte prioriteringsmeldingen. Der foreslås det at tre kriterier innføres: Beslutninger om behandling skal baseres på kriterier om nytte, ressurser og alvorlighet.
– Vi må ha enighet om prinsippene. Ellers blir det tilfeldig, og blir det tilfeldig, blir det urettferdig. Og blir det urettferdig, så undergraves helsetjenestene vi har så lang tradisjon for, sier Høie.
Vil oppklare uklarheter
Det er snart 20 år siden kriteriene som dagens system bygger på, ble innført. Lønning II-utvalget vektla kriteriene tilstandens alvorlighet, tiltakets nytte og tiltakets kostnadseffektivitet.
Men det har vært uklart hva som menes med alvorlighet og om hvor grensen bør gå for hva som er «rimelig forhold» mellom kostnad og effekt.
De siste årene har det særlig vært mye oppmerksomhet om hvorvidt myndighetene burde finansiere nye og dyre kreftmedisiner, og det har oppstått debatt rundt beslutningsprosessene. Men utfordringene mot prioriteringssystemet er mer omfattende, påpeker Høie. Det er en rivende utvikling innen medisinsk forskning og bioteknologi, samtidig som myndighetene må sette grenser for folks forventninger.
Alder ikke avgjørende
Høie presiserer at alder ikke skal være et selvstendig prioriteringsgrunnlag. Det vakte en del debatt da utvalget under ledelse av Ole Frithjof Norheim i 2014 foreslo helsetap som et kriterium. Det ble av mange oppfattet å bety at eldre skulle nedprioriteres.
Han går ikke inn for et tidligere forslag om å sette eksplisitte kostnadsgrenser for prioritering av tiltak. I stedet skal Stortinget sette totale kostnadsrammer og vedta overordnede prinsipper, mens helseregionene og Statens legemiddelverk skal ta de faglige vurderingene.
Slutt på individuell refusjon
I meldingen går Høie også inn for at alle legemidler skal metodervurderes. I dag blir legemidler som gis på individuell refusjon ikke underlagt samme vurdering som andre legemidler.
– Dette har vært en åpen dør som har gitt noen tilgang til legemidler uten at de er vurdert faglig eller økonomisk. Regningen har vært sendt folketrygden. Nå tetter vi dette hullet, sa Høie. Han la til at det kan utøves skjønn i spesielle tilfeller, som for små og sårbare pasientgrupper.
I dag er det behandling i spesialisthelsetjenesten – legemidler som betales over folketrygden – som omfattes av prioriteringssystemet. Men regjeringen mener også kommunale helse- og omsorgstjenester bør inkluderes, og vil sette ned et utvalg for å vurdere disse spørsmålene.
Nylige artikler
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Så mange ledere er det i kommunen der du bor
Mest leste artikler
Regjeringen skroter lovfestet betalt ferie fra første arbeidsår: Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg er skuffet
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen