Statsbudsjettet 2018

Statsbudsjettet bygger ikke et Norge som funker

Statsbudsjettet kan i beste mening leses som et forhandlingsutgangspunkt for regjeringen og deres støttespillere på Stortinget, skriver Heidi Arnesen Austlid i IKT Norge.

Publisert Sist oppdatert

Heidi Arnesen Austlid er administrerende direktør i IKT Norge, og fast bidragsyter i våre Synspunkt-spalter. Les alle hennes innlegg her.

SYNSPUNKT: Landet må ta i bruk de teknologiske mulighetene og det må tas noen grunnleggende, forpliktende grep for å sikre fremtidig velferd og verdiskaping gjennom digitalisering. Statsbudsjettet er en viktig milepæl for å fremskynde eller bremse den digitale utviklingen, og for kort tid siden kom Solberg-regjeringen med sitt forslag for statsbudsjett for 2018. Det rett etter en valgkamp med fagre løfter om satsing på gründer- og vekstselskaper, omstilling og vekst.

La oss starte med litt fortjent ros. IKT-Norge har lenge kjempet for at anlegg for teletjenester og datamaskiner i store datasentrene ikke skal inngå i skattegrunnlaget for eiendomsskatt. Vi er veldig glad for at Regjeringen nå følger opp dette og foreslår et skattefritak. Djevlene ligger i detaljene, men dette er likevel et viktig gjennombrudd for datasentre i Norge. For datasentrene er det også viktig å styrke fiberkapasiteten ut av landet. Regjeringen tar nå tak i dette med forslaget om å bedre telesikkerhet og -beredskap ved å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet og en pilot for alternativt kjernenett. Det kommer sent, men godt.

Listen er derimot lang over overraskende svake satsinger på viktige områder, og forslaget til forbedringer i opsjonsbeskatningen er gjerrig. Dette på tross av at regjeringen helt siden revidert nasjonalbudsjett våren 2017 har varslet en sterk forbedring av vilkårene for oppstarts- og vekstselskaper. Dette har også vært et sentralt i valgkampen der sentrale politikere har solt seg i glansen av vekstselskapers suksess. Nå raser gründere og vi som bransjeorganisasjon over de såkalte forbedringene. Det håper jeg Stortinget lytter til og gjør de nødvendige endringene. Det legges opp til så sterke begrensninger i forslaget på hvem som skal kunne bruke dette virkemiddelet at det vil ha liten betydning for de som virkelig trenger det. Det selskapene, og spesielt de som er i vekstfasen trenger, er å kunne benytte opsjoner for å tiltrekke seg den aller beste kompetansen når de ikke kan matche på lønn. Skal vi ha flere selskaper som lykkes må opsjonsbeskatningen være et reelt virkemiddel.

Listen over manglende eller svakere satsinger er overraskende lang

Regjeringen foreslår at det innføres en ny ordning for beskatning av opsjoner til ansatte i små oppstartsselskap, der beskatningstidspunktet endres fra innløsningstidspunktet til tidspunktet for realisasjon av aksjen. På realiseringstidspunktet skattelegges eventuell gevinst som en kombinasjon mellom lønnsinntekt og aksjegevinst, avhengig av hvordan verdien på aksjene har utviklet seg.

Regjeringen foreslår at den nye opsjonsordningen begrenses til:

  • Ansatte i aksjeselskap som er seks år eller yngre.

  • Som har ti ansatte eller færre (beregnet ut fra årsverk).

  • Som har driftsinntekter og balansesum på 16 mill. kroner eller mindre.

  • Opsjonsfordelen den enkelte kan oppnå under ordningen, kan maksimalt være 30 000 kroner i løpet av ansettelsesforholdet.

  • Ordningen er begrenset til personer som tiltrer sin stilling i selskapet etter 1. januar 2018.

  • Den ansattes eierandel i selskapet kan ikke være større enn 5 pst.

  • For å bli omfattet må også den ansatte jobbe minst 25 timer i uka i snitt over hele beregningsperioden.

  • Det stilles krav om at den ansatte må sitte med opsjonen i minst tre år før innløsning.

  • Opsjonen må videre innløses innen ti år fra tildelingstidspunktet.

  • Fordelen vil dessuten trekkes tilbake dersom den ansatte slutter i selskapet, flytter utenlands eller har eid aksjene i mer enn fem år etter innløsningstidspunktet.

Summen av disse begrensningsreglene innebærer en enorm administrativ byrde for oppstartsselskapene og deres ansatte. Det vil i seg selv avskrekke selskapene fra å ta ordningen i bruk. Det virker som Regjeringen ikke vil at noen skal benytte seg av opsjoner som virkemiddel. IKT-Norge vil arbeide for at Stortinget fjerner flest mulig av disse begrensningene. At ordningen bare skal gjelde de som ansettes fra 1. januar er direkte latterlig. Her kan selskapene bare si opp alle ansatte 31. desember, for så å ansette dem dagen etter. Det er neppe en ønsket effekt.

Felles for hele den digitale næringen i Norge er at vi trenger at det utdannes flere IT-eksperter. Regjeringen legger på litt over 20 millioner og vil øke med 500 nye studieplasser. Det vil utgjøre i underkant av 2000 uteksaminerte IT-kandidater hvert år. Vi mener kapasiteten må opp på minst 5000 IT-eksperter. Vi utdanner ikke nok, hverken for dagens mangel på fagpersoner med relevant IT-kompetanse eller for framtidig behov som vi vet kommer, når mye skal digitaliseres. Det vi frykter er at IKT-næringen vil få en brems på sin potensielle vekst og at vi vil bli nødt til å kjøpe mer fra utlandet.

Listen over manglende eller svakere satsinger er overraskende lang, og lengre enn antatt, etter en valgkamp som var preget av lovord om å bygge framtidens Norge. Mulig kan dette i beste mening leses som et forhandlingsutgangspunkt for regjeringen og deres støttespillere på Stortinget, men signalet det sender om å bygge et Norge som funker er ikke overbevisende.

Synspunkt

Skriv til DP Synspunkt


Del dine meninger med ledere og andre ressurspersoner i arbeids- og samfunnsliv? Skriv til DP SYNSPUNKT.

Les alle synspunkt her.


Powered by Labrador CMS