Store forskjeller mellom innvandrere og resten av befolkningen

– Innvandrere har høyere arbeidsledighet, jobber mer ufrivillig deltid og har lavere inntekt enn befolkningen ellers. Det får følger for barna deres. Nær fire av ti barn av innvandrere vokser opp i familier som har vedvarende lavinntekt, sier IMDis direktør Libe Rieber-Mohn i en pressemelding.

Rieber-Mohn viser til rapporten «Indikatorer for integrering» fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), som ble presentert på et seminar i dag morges.

Barehagedeltakelse øker

Samtidig kommer det at forskjellene reduseres på enkelte områder og at det går bedre med barn av innvandrere enn deres foreldre.

– Barnehagedeltakelsen blant innvandrere øker og vi ser at de som er født her klarer seg bedre enn foreldrene sine på de fleste områder. For eksempel er etterkommere av innvandrere overrepresentert i høyere utdanning, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Grunde Kreken Almeland.

Publikasjonen «Indikatorer for integrering» er IMDis første utgave av indikatorsettet som skal beskrive tilstand og utviklingstrekk for integreringen på sentrale områder ved utgangen av 2019. Et sentralt utgangspunkt for målingene handler om å følge forskjellene og likhetene mellom innvandrere, deres barn og befolkningen for øvrig på sentrale samfunnsområder.

Forskjeller på de fleste indikatorer

På de fleste indikatorene er det gjennomsnittsforskjeller mellom innvandrere og den øvrige befolkningen. Noen av forskjellene er ifølge IMDI større og mer alvorlige enn andre, slik som at nær fire av ti barn av innvandrere vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt, mens andelen er en av ti barn i resten av befolkningen.

På arbeidsmarkedet ser vi at innvandrere har høyere arbeidsledighet, jobber mer ufrivillig deltid og har lavere inntekter enn i befolkningen ellers.

Forskjellene blir mindre med økt botid

På de fleste områder gjør innvandrere det bedre med økt botid. Blant annet henger lengre botid sammen med høyere sysselsetting og økt inntekt. Samtidig er det bekymringsfullt at sysselsettingen blant personer med fluktbakgrunn ser ut til å falle etter syv til ti års botid.

Etterkommere klarer seg bra

I gjennomsnitt tyder både statistikk og forskning på at etterkommere klarer seg bra på mange områder. De kommer bedre ut enn innvandrere, mens det fremdeles er forskjeller opp til jevnaldrende i øvrig befolkning.

Innad blant etterkommere er det imidlertid også store variasjoner. Norskfødte med innvandrerforeldre er både overrepresentert i høyere utdanning og i gruppen som ikke har fullført videregående opplæring.