Samfunn
Sveriges statsbudsjett: Dobler pengebruken på migrasjon og integrasjon
Og det går mot tredobling innen 2020.
I dag la Stefan Löfvens regjering frem sitt forslag til statsbudsjett i Sverige. Mest oppmerksomhet er naturlig nok knyttet til flyktningsituasjonen. Sverige tok i mot om lag 160 000 flyktninger i 2015, og det kommer til å koste både på kort og lengre sikt.
Mens svenske regjeringer brukte mellom 6 milliarder og 9 milliarder svenske kroner på både migrasjon og integrasjonstiltak fra 2004 til 2011, har kostnadsveksten aksellerert de siste årene. I 2015 gikk det med 25 milliarder svenske kroner.
Men dette er småpenger. I budsjettet for 2016 er det satt av 58 milliarder, en økning på 31 milliarder kroner. Økningen er delvis finansert gjennom et kutt i bistanden på 4 milliarder. Mesteparten av de 31 milliardene vil gå til migrasjon, mens integrasjonstiltakene kun ser en moderat økning. Men hvis det svenske finansdepartementet får rett i sine kalkyler, så vil pengebruken på integrasjonstiltak øke de neste årene. I 2019 er det ventet at Sverige skal bruke 71 milliarder kroner på integrasjon og migrasjon, og da vil mesteparten gå til å integrasjon.
Da er det heldig for Löfven at svensk økonomi går så det griner for tiden. Vekst i BNP ligger for tiden på drøye 4 prosent per år. Slike tall er det nesten bare Polen som kan vise til i Europa de siste 20 årene. Faktisk er det kun 5 land i verden som vokser raskere akkurat nå.
Nylige artikler
Mye skrolling påvirker opplevelsen av arbeidsmiljøet
Politikerskapt mangel på ansatte i offentlig sektor
Slik leder du best når det gjelder som mest
Hver sjette tiendeklassing har et fravær som vekker bekymring
Innvandring til Norge tilbake på nivået fra 2019
Mest leste artikler
Tilsyns-Norge: 14.450 ansatte – 70.000 tilsyn i året
Magne Lerø: Korrupsjonsforvirret Eva Joly med svingslag mot Økokrim
Kommunesammenslåinger reduserer byråkrati: Ny rapport fra Kommunekommisjonen
LO avviser drøfting av innleiesaken i Samarbeidskomiteen med Ap
Robert Flataas om skolepolitikk i Norge: Behov for rammer og ressurser fremfor detaljstyring