Samfunn
Sykehuskøene blir kortere
Flere pasienter enn før får behandling, men for psykisk syke barn og unge går tendensen svakt i motsatt retning.
– Jeg er fornøyd med kortere ventetid for pasientene, men det er fortsatt for mange som venter unødvendig lenge på utredning og behandling. Regjeringen er derfor sterkt opptatt av at helseregionene fortsetter det gode arbeidet med å få ned ventetidene, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H).
Stabil kø for barn og unge
Tallene viser at flere pasienter får behandling både innen fysisk sykdom (somatikk), psykisk helsevern for voksne og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
Men for psykisk helsehjelp til barn og unge var det en liten nedgang i antallet som fikk hjelp. I løpet av de første åtte månedene i år fikk 47.000 unge pasienter helsehjelp, noe som er reduksjon på 0,5 prosent fra samme periode i fjor.
Denne gruppen opplever også det svakeste kuttet i køen. Psykisk syke barn og unge står i gjennomsnitt én dag kortere i kø i år enn i fjor. Ventetiden er nå på 52 dager.
Til sammenligning ble køen kuttet med åtte dager for fysisk syke, psykisk syke voksne må vente seks dager mindre og i tverrfaglig spesialisert rusbehandling er ventetiden gått ned med elleve dager.
Færre fristbrudd
Andel fristbrudd har gått ned for alle grupper sammenlignet med i fjor. Fristbrudd betyr at pasienten ikke fikk helsehjelp innen den satte fristen.
Ved utgangen av perioden ventet drøyt 193.000 pasienter på å komme i gang med behandling ved norske sykehus. Det er om lag 45.000 færre sammenlignet med samme tid i fjor.
Høie gir honnør til de ansatte ved sykehusene for innsatsen de har lagt ned for å få bukt med køene.
– Men det skyldes også gode og økende sykehusbudsjetter, mer bruk av private og styrkede pasientrettigheter. Dessuten er tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene viktig, sier han.
Nylige artikler
Forsvaret bistår politiet med vakthold i Oslo
Trump: – Vi avsluttet krigen med Iran i dag
Norsk sokkel har passert toppen – eksporten på rekordnivå
Om fornuft og dømmekraft i lederskapet
Jeg jobber med KI. Derfor vil jeg helst ikke snakke om KI
Mest leste artikler
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Norsk studie: Toppledere lar personlige verdier og følelser styre beslutninger
Studentenes reaksjon på kunstig intelligens handler ikke bare om jobber, men om læring, kritisk tenkning og et mer krevende arbeidsliv.
Anthropic ber om KI-pause: Reell advarsel eller smart PR-stunt?
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt