Velferd
Vil gjøre det vanskeligere å få uføretrygd
Det må bli vanskeligere å få uføretrygd, og lettere å stå i jobb, mener byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen. Feil, umoralsk og kunnskapsfiendtlig, skriver forsker Olav Elgvin på Twitter.
– Det er etablert et «fast track» til uføretrygd, tempoet er helt ute av kontroll. Norge har fått nesten en ny uføretrygdet i timen mens Erna har vært statsminister. Økningen bare det siste året har vært på 13 000, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo i en artikkel i Dagbladet.
Han er bekymret for at flere av de som allerede står langt fra arbeidslivet nå skyves enda lengre unna, som følge av koronakrisen. I Dagbladet-artikkelen refererer han til tall som viser at det har blitt:
- 46 000 flere uføretrygdede siden 2013. 13 000 nye i fjor.
- Andelen som kombinerer uføretrygd og jobb har gått ned.
- 2,4 prosent av dem mellom 18 og 29 år er uføre – en dobling under Erna Solberg.
- 10,7 prosent i arbeidsfør alder er uføretrygdet.
- Prisen bikker i år 100 milliarder kroner.
Passive til aktive ytelser
Byrådet jobber nå med å forsøke å få gjort om såkalte passive ytelser til aktive ytelser, for å stoppe utviklingen. Johansen varsler også at han ønsker å styrke arbeidslinja internt i Arbeiderpartiet.
– Gradert uføretrygd skal bli hovedregelen, vi må heve terskelen for å få 100 prosent uføretrygd, sier Johansen.
Overfor Dagbladet presiserer han at man bør gå mye lengre enn i dag når det gjelder å stille krav – til det han mener er både den enkelte og samfunnets beste.
Les også: Faktasjekk på tomgang
Feil, umoralsk, kunnskapsfiendtlig
Forsker Olav Elgvin ved forskningsinstituttet Fafo mener uttalelsene til Johansen er et bomskudd.
«Dette er feil, umoralsk og kunnskapsfiendtlig på så veldig mange måter. Vi har så vidt lagt bak oss NAV-skandalen, og så skal lederen for det solidariske Oslo-byrådet - av alle - foreslå dette?», skriver han på Twitter.
Han kritiserer Johansen for ikke å se tallene i sammenheng med politiske innstramninger.
«Grunnen til den forsiktige økningen av folk på uføretrygd handler enkelt og greit om innstrammingen som har blitt gjort i andre ytelser. Vi trenger ikke gjøre det mer komplisert enn hva det er», skriver han.
«Opp om morran»-tiltak har liten effekt
Videre mener han Johansen har fulgt dårlig med på forskningen som er gjort på feltet.
«Forskningen tyder ikke på at "opp om morran"-tiltak har noen stor effekt på arbeidsdeltakelsen. Det kan ha en liten effekt for noen grupper, men den effekten er ikke stor. Det vi derimot vet er at "pisken" samfunnet bruker mot de som står utenfor arbeidslivet kan ha store negative følger for folks livsopplevelse og tillit til samfunnsinstitusjonene. Det vi snakker om her er altså tiltak som i beste fall har en marginal positiv effekt på de intenderte effektene politikere ønsker (arbeidsdeltakelse), men som garantert har en veldig store negativ effekter som er uintenderte (lavere tillit, frustrasjon, stress, osv).», skriver han.
Vil ha tryggere arbeidsliv og mulighet for å kombinere støtte med utdanning
Elgvin avviser forslaget om å styrke arbeidslinja.
«Det er ingenting som tyder på at å "styrke arbeidslinja", eller hva man nå skal kalle det, vil gjøre ting bedre - tvert imot. Vi vil ikke få mange flere i jobb, men vi vil få mange flere som får en vanskelig hverdag.», skriver han.
I et tidligere notat har Elgvin identifisert to andre hovedutfordringer, som han mener Johansen heller bør beskjeftige seg med fremover.
«Slik vi skriver i notatet fra i år handler det om å gjøre noe med grunnutfordringene, som handler om to ting: 1. Et arbeidsliv der mange jobber er usikre og slitsomme og ustabile, 2. At mange mennesker mangler den kompetansen som trengs for å få jobb.»
Derfor, mener han, må en juridisk og politisk regulering av arbeidslivet på plass, samt at det bør bli mulig å kombinere støtte fra Nav med å ta utdanning eller språkkurs.