Samfunnsansvar

KONFLIKTRÅD: Vold og seksuallovbrudd øker mens vinningslovbrudd går ned.

Vold og seksuallovbrudd øker blant unge

Publisert Sist oppdatert

Konfliktrådene har eksistert i 25 år og ble etablert i alle kommuner i 1992-1994. Det finnens 22 konfliktråd over hele landet med 550 meklere. Organisasjonens tildeling var i 2016 på snaut 103 millioner kroner.

Konfliktrådene i Norge har i 2016 mottatt 7434 saker og meklerne tar opp alt fra mobbing og trusler, til vold i nære relasjoner og nabokrangler. Selv om det samlede antall anmeldte lovbrudd på landsbasis går ned, går straffereaksjoner mot ungdom – ofte kalt U18-saker som en fellesbetegnelse – opp i Konfliktrådene.

– I 2016 hadde Konfliktrådet for Oslo og Akershus 907 saker totalt. Det var flest voldssaker (308) og trusler (141). Hittil i år har dette konfliktrådet mottatt 231 saker, forteller Gro Jørgensen, informasjonssjef i Sekretariatet for Konfliktrådene.

  • Ser man «trusler» og «krenkelse» under ett, er dette den neststørste sakstypen i konfliktrådet. Dette utgjør ca. 16 prosent av samtlige saker. I 2016 vises en økning i trusler og krenkelse med 2 prosent sammenlignet med året før.
  • Konfliktrådene behandler også sivile saker som ikke er brudd på loven, som nabokonflikter. Dette er saker som ikke er meldt til politiet. I 2016 ble det meldt inn 682 nabokonflikter. De fleste handler om støy, trær og bruk av fellesarealer.
  • De øvrige sakene i konfliktrådet sendes til rådet etter at politiet har funnet saken egnet til konfliktrådsbehandling. De involverte har gitt sitt samtykke, mekleren har taushetsplikt og behandlingen er gratis.

Hvis vi går noen år tilbake, så var det tyveri og naskeri som dominerte, mens den kategorien nå er «langt nede på lista» og det er vold- og trusselsaker som dominerer

Nye straffereaksjoner

Stadig flere ungdommer idømmes de nye straffereaksjonene som ble innført i 2014. Unge mellom 15 – 18 år som har begått alvorlig eller gjentatt kriminalitet, som vold og narkotikalovbrudd kan idømmes ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff. Det er spesielt mobbing og trusler som øker, sammen med seksuallovbrudd.

Ifølge Politiet går antall anmeldte lovbrudd ned generelt, først og fremst i anmeldte vinningslovbrudd, men ikke for voldslovbrudd som tvert imot økte med 11,7 prosent fra 2015 til 2016.

Antall anmeldelser for seksuallovbrudd har økt med hele 23,9 prosent fra 2015 til 2016, fra 5704 til 7066 anmeldelser.

Også når det gjelder saksforholdene i Konfliktrådene, øker vold og seksuallovbrudd.

En årsak til økningen er endringer som følger av den nye straffeloven, men ifølge Politidirektoratet anmeldes også flere av disse sakene i dag, samtidig som man også mener det skjer flere slike lovbrudd på grunn av blant annet nettdating og trakassering via sosiale medier etc.

I Konfliktrådene registrerer man at de yngre står for flere og mer alvorlig kriminalitet, enn tidligere.

– Vil det si at det er en endring i type saker Konfliktrådet mottar sammenlignet med tidligere?

– Ja det er det. I alle fall hvis vi går noen år tilbake, så var det tyveri og naskeri som dominerte, mens den kategorien nå er «langt nede på lista» og det er vold- og trusselsaker som dominerer, opplyser Gro Jørgensen.

Vold øker

Vold utgjør nå 24 prosent av antall saker som sendes til konfliktråd og lå på 1842 i fjor. Ideen bak meklingen er at hendelsene bearbeides bedre - i tillegg til at nye lovbrudd kan forhindres ved at gjerningspersonen får høre direkte om konsekvensene.

Alle aldersgrupper er registrert hos konfliktrådene, men gruppen mellom 15 – 18 år utgjør den største gruppen. I 2016 var det samlet sett 345 mottatte saker med gjerningsperson under 15 år. Det største antallet kom fra Sør-Rogaland. Fylket hadde i 2016 den høyeste arbeidsledigheten i landet, høyest blant unge. Det er ikke stadfestet noen direkte sammenheng.

I løpet av fjoråret ble 355 ungdommer idømt de nye straffereaksjonene. 303 ungdommer fikk oppfølging mens 52 ble straffet. Reaksjonene består av ungdomsstormøte der utøver og den som er utsatt for gjerningen møtes. Deretter utarbeides en plan med krav som må gjennomføres – og et oppfølgingsteam følger ungdommene. Siden iverksettelsen har totalt 648 ungdommer fått ungdomsoppfølging og 105 ungdommer blitt idømt ungdomsstraff.

Gjengangere

Justis- og beredskapsdepartementet har bedt Politidirektoratet og Sekretariatet for konfliktrådene (Sfk) foreta en årlig analyse av unge som har gjennomført ungdomsstraff og ungdomsoppfølging med særlig fokus på tilbakefall, altså nye registrerte lovbrudd der ungdommen er mistenkt, siktet eller domfelt.

Ifølge Årsrapporten fra Konfliktrådene 2016 har over halvparten av ungdommene som har fullført ungdomsstraff/ungdomsoppfølging ikke begått nye lovbrudd mer enn ett år etter fullført straffegjennomføring. Likevel kan differansen synes lav.

  • 41 ungdommer (55,5%) uten nye registrerte lovbrudd
  • 33 ungdommer (44,5%) er registrert med nye lovbrudd

– Når det gjelder de nye straffereaksjonene og effekt på unge gjengangere er det for tidlig å si noe om effekten, opplyser Bjørnar Ludvigsen Kjenn ved Strategisk stab, Oslo politidistrikt.

En rapport fra Nordlandsforskning konkluderer med at det er vanskelig å komme med klare svar.

«Noen kan oppleve å ha fått hjelp gjennom ungdomsreaksjonene, men problemene de sliter med kan være for komplekse til at det i seg selv gir noe utslag hva angår nye lovbrudd. Vi har å gjøre med en kompleksitet som krever sammensatte svar»

Historisk lave tall, men...

Det totalet antallet unge siktede de siste årene, har gått ned, men fortsatt utgjør fremdeles de unge, i alderen 18-20 år, den høyeste andelen, ifølge SSB. Mens vinningskriminaliteten synker, øker vold, seksuallovbrudd og narkotikalovbrudd. 83 prosent av de unge som er siktet for lovbrudd i 2015 var menn.

I rapporten «Ungdoms levekår», Statistisk sentralbyrå, juni 2013 fremgår det at «Aldri før har så mange ungdommer og unge voksne blitt siktet for narkotikakriminalitet og seksuallovbrudd. Antall siktede for lovbrudd har utviklet seg vesensforskjellig for de yngste ungdommene, eldre ungdom og voksne i løpet av de siste 30 årene».

Den 10. mai avholdes SalTo –konferansen. SaLTo er samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge. Konferansen vil blant annet ta opp unge i den digitale verdenen, om å forebygge og håndtere mobbing, overgrep og kriminalitet på nettet og Barne- og ungdomskriminaliteten i Oslo 2016.

Powered by Labrador CMS