Samfunn

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og student Helene Lauritzen (20) etter presentasjonen av opptakstallene for høyere utdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i Oslo onsdag.

Titusenvis får ønsket studieplass, men ikke alle utdanninger leverer

Når om lag 55.000 nye studenter møter opp ved høyskoler og universiteter i høst, kan ikke kunnskapsministeren garantere at alle vil få god nok undervisning.

Publisert Sist oppdatert

– Nei, lyder det korte svaret fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

– Det er store kvalitetsforskjeller mellom institusjonene, men også mellom fag på samme institusjon, sier han til NTB etter at tallene fra årets studieopptak ble presentert.

Regjeringen har laget en egen stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning, og Isaksen mener mye arbeid allerede er i gang.

Men heller ikke Høyskolen i Oslo og Akershus, Norges største statlige høyskole, tilbyr utdanning av god nok kvalitet for alle sine 7.000 ferske studenter denne høsten, vedgår Nina Waaler, prorektor for utdanning.

– Vi har et sterkt fokus på å videreutvikle kvaliteten. Styret er veldig opptatt av både innholdet i studieprogrammene og hvordan vi skal undervise, sier hun.

Styret skal i høst skal behandle forslag til belønningsordninger for gode undervisere. En satsing på digitalisering er et annet tiltak Waaler trekker fram, noe også studentparlamentet har ønsket seg.

– Ikke fornøyd

Studiebarometre fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga viser at studentene ikke er fornøyd med oppfølgingen, påpeker Norsk Studentorganisasjon (NSO).

– La studentene møte utfordringer og gode undervisere fra dag én! Studentene fortjener faglige utfordringer, varierte oppgaver og undervisning som trigger nysgjerrigheten og motiverer til læring, sier NSO-leder Mats Johansen Beldo.

Ut av byen?

Over 94.000 studenter har fått tilbud om studieplass og av dem har lag 55.600 har fått oppfylt førstevalget, viser tallene Samordna opptak la fram onsdag. Mange takker nei til tilbud, og dermed er det fortsatt håp for de over 23.000 kvalifiserte søkerne som ikke er kommet inn.

Å sikre alle plass er imidlertid ikke noe mål, skal vi tro Isaksen.

– Det er viktig at vi har konkurranse og karakterkrav, sier han, og oppfordrer studentene til å se på andre studiesteder enn førstevalget.

Oppstart for femårig lærerutdanning

Et av regjeringens hjertebarn, femårig lærerutdanning, ser dagens lys denne høsten. Samtidig fortsetter ordningen med karakterkrav i matematikk. Helene Lauritzen (20) har fått plass uten å måtte bruke sommeren på ekstra mattekurs, men er likevel kritisk til kravet.

– Det er flott at de får tak i de beste og mest motiverte, men det er mange jeg kjenner og jobber med som er gode lærere, sier Lauritzen, som har erfaring som lærervikar.

En vikarkollega som ifølge Lauritzen også ville være en kjempegod lærer, mister muligheten fordi hun ikke besto mattekurset, forteller hun.

Men Isaksen holder fast på at karakterkravet er nødvendig, selv om det nå er færre søkere på barneskolelærerutdanningen nasjonalt.

– Men det er flere som får tilbud, det betyr at det er nok kvalifiserte søkere, sier han, selv om det i fjor ble stående om lag 500 plasser på lærerstudier tomme.

Isaksen benytter også muligheten til å reklamere for at lærere kan få ettergitt opptil halvparten av studielånet om man fullfører på normert tid, tar femårig masterutdanning og dessuten tar jobb i et av de tre nordligste fylkene.

– Dra nordover! er Isaksens budskap.

Men Lauritzen vil bli i Oslo.

– Jeg er veldig hjemmekjær. Nordland er ikke øverst på lista, sier hun.

Powered by Labrador CMS