– Viser stort behov for videreutdanning

Det sier statssekretær Julie Midtgarden Remen i Kunnskapsdepartementet om rapporten Statistisk sentralbyrå leverte departementet denne uken. På oppdrag fra KD har SSB kartlagt kompetansen blant lærer i den norske grunnskolen.

I tillegg til godkjent pedagogisk utdanning, skal lærere på barneskolen ifølge opplæringsloven ha minst 30 studiepoeng i faget for å kunne undervise i norsk, matematikk og engelsk innen 2025. På ungdomsskolen må de ha minst 60 studiepoeng for å være kvalifisert til å undervise i disse fagene.

Stort behov

SSB-rapporten viser at 1 av 5 lærere i grunnskolen har ikke godkjent pedagogisk utdanning – 20 prosent av mennene og 18 prosent av kvinnene.

• Nesten åtte av ti (77 prosent) lærere som underviser i norsk har tilstrekkelig fagkompetanse til å undervise i faget.

• To av tre matematikklærere har tilsvarende kompetanse.

• I engelsk har mer enn halvparten av lærerne (51 %) ikke tilstrekkelig fagkompetanse.

– Vi bestilte denne undersøkelsen nettopp fordi vi ønsket bedre oversikt over lærernes kompetanse i skolen. Den viser at det fortsatt er stort behov for videreutdanning blant grunnskolelærere, sier Julie Remen.

Hun påpeker at SSBs kartlegging viser at mange lærere har formell kompetanse i norsk, matematikk og fremmedspråk, og at det er de lærerne som underviser mye som også har mest kompetanse.

– Dermed blir flere av elevenes undervisningstimer gitt av en lærer med god kompetanse enn hva andelen lærere skulle tilsi. Videre ser vi at det er flere lærere som har studiepoeng i fagene de underviser i på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet.

Skoleeiere må ha kompetanseplan

– Ifølge kartleggingen fremkommer det store geografiske og også aldersmessige forskjeller når det gjelder læreres kompetanse. Hva kan man gjøre med det?

– Alle elever i norske skoler fortjener kompetente og gode lærere uavhengig av hvor i landet de bor. Skoleeiere skal ha en plan for kompetanseutvikling der de prioriterer søknader om videreutdanning etter skolenes behov. Det er også lokale forskjeller i andel lærere med formell kompetanse i undervisningsfagene, og dette vil vi følge nøye med på framover. Vi må sørge for en skole hvor det er attraktivt å jobbe for både unge og eldre, sier statssekretær Remen.

Vil få avhoppere inn igjen

– Dere har jo et storstilt videreutdanningsprosjektet for lærere gående, men er det tilstrekkelig? Mange har jo ikke en gang godkjent pedagogisk utdanning. Hva gjør dere med det?

– Vi må gi flere av de som har undervisningsstillinger uten å være kvalifiserte, muligheten til å kvalifisere seg. Mange av de lærerne som ikke har en godkjent lærerutdanning, har påbegynt en slik utdanning. Derfor starter vi blant annet opp en pilot på universitetene i Nord-Norge for å kvalifisere lærere i denne gruppen, sier Julie Midtgarden Remen.

Pilotprosjekt i nord

Pilotprosjektet hun viser til dreier seg om at de som har bestått mesteparten av en fireårig lærerutdanning nå kan søke om å få et skreddersydd studietilbud slik at de kan få fullført grunnskolelærerutdanningen.

På den måten kan mange som allerede jobber med undervisning i skolen, få formell kompetanseheving, fast tilsetting og høyere lønn, lokker regjeringen med i sin beskrivelse av forsøket. Samtidig ønsker man å redusere lærermangelen.

Universitetet i Tromsø og Nord universitet har fått godkjenning for å tilby et slikt tilrettelagt studieløp for de som allerede har opparbeidet minst 150 studiepoeng fra allmennlærerutdanning eller fireårig grunnskolelærerutdanning.

Basert på anslag fra UiT og Nord universitet kan det være om lag 200 potensielle kandidater for ordningen. Universitetene tar sikte på å ta inn studenter til ordningen allerede til høsten.