Samfunn

Konsernsjef i Bane NOR Gorm Frimannslund og jernbanedirektør Kirsti Slotsvik under et møte mai 2020.

Dobbelt så mange direktører etter jernbanereform

Utgifter til topplederlønn tredoblet siden 2017, ifølge rapport.

Publisert Sist oppdatert

Lønnsutgiftene til toppledelsen i jernbaneselskapene er nå tre ganger høyere enn før jernbanereformen, ifølge De Facto som er tilknyttet fagbevegelsen og har laget rapporten på oppdrag fra Norsk Jernbaneforbund.

Rapporten tar for seg virksomhetene Jernbanedirektoratet, Bane Nor, Entur, Norske tog, Mantena og Spordrift og er først omtalt av Dagsavisen.

Ifølge De Factos opptelling har antallet direktører på øverste nivå økt fra 30 til 59 siden 2017. Tar med alle som har enten direktør- eller underdirektør-tittel, blir antallet over 100.

Samtidig har utgiftene til lønn til topplederne gått i været, fra rundt 30 millioner kroner i året til 100 millioner per år.

Direktørene i Vygruppen hadde en gjennomsnittlig årslønn på 3,5 millioner kroner i fjor.

Rapporten viser også til et etterslep på vedlikehold som vil kreve over 40 milliarder kroner å ta igjen.

SVs Arne Nævra sier til Dagsavisen at det er fårståelig at Bane Nor nå tar grep og gjennomfører en omorganisering.

– Dette kaoset som Bane Nor nå befinner seg i, er etter SVs mening en klar følge av den såkalte jernbanereformen, der ansvare for denne viktige infrastrukturen er splittet opp i utallige selsaper og der ideen om den nå gammeldagse «New Public Management», gjennomsyrer hele tankegangen i høyreregjeringen, sier Nævra til Dagsavisen.

Powered by Labrador CMS