Fastlegenes feilbruk av tidstakst koster samfunnet hundrevis av millioner

­Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt legenes bruk av tidstaksten, som trer i kraft når fastlegens konsultasjon med pasienten passerer 20 minutter, og deretter utløses den hvert 15. minutt. Dagens takst er 249 kroner.

1,2 milliarder kroner i tidstakst

I 2022 sendte de næringsdrivende fastlegene inn 5,2 millioner tidstakster til Helfo, som foretar oppgjøret. Samlet betaling til fastlegene utgjorde nesten 1,2 milliarder kroner i 2022, helt presist 1.180.039.308 kroner, viser tall Dagens Perspektiv har hentet ut fra Helserefusjonsdata. Bruken av tidstaksten fortsetter å øke. Til og med juli i år er veksten 4 prosent målt mot samme periode i 2022, viser tall fra Helsedirektoratet.

Så hva er problemet? Først litt om forskernes rapport.

Tillitsbasert takstsystem

Arnstein Mykletun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø. Sammen med FHI-forskerne Eivor Hovde Hoff, Kristian Bandlien Kraft og Kristian Amundsen har Mykletun skrevet rapporten «Arbeidsmengde, konsultasjonstid og utilsiktede effekter av takstsystemet», et kunnskapsgrunnlag til Ekspertutvalget for gjennomgang av allmennlegetjenesten.

Forskerne skriver: «Takstsystemet er et tillitsbasert system med begrensede muligheter for å føre kontroll. For de fleste takster har Helfo kun mulighet til å føre noen grad av kontroll ved å gjennomgå journalnotat».

Normaltariffen inneholder over 150 takster og bruken av disse varierer naturligvis mye mellom fastleger, for eksempel fordi pasientlistene til fastlegene er forskjellige eller fordi fastleger jobber litt forskjellig.

– Variasjonen i takstbruk kan også skyldes at noen fastleger tar seg til rette i dette tillitsbaserte systemet. Tidstaksten (kode 2cd) er en av få takster forskerne kan sjekke bruken av ved å bruke tidsstemplene på takstene i legenes datasystemer, forklarer professor Mykletun.

Omfattende feilbruk

Her er noen av forskernes hovedfunn:

• «Næringsdrivende fastleger har relativt flere konsultasjoner med varighet like over 20 minutter, sammenlignet med konsultasjoner med varighet like under 20 minutter. Dette tyder på at næringsdrivende fastleger iblant drøyer konsultasjoner som er nesten 20 minutter i varighet for å kunne berettige en tidstakst.»

– Dette er ikke juks med systemet, men en strategisk tilpasning for å øke inntektene, kommenterer Mykletun.

• «Vi ser også at hver fjerde tidstakst benyttes ved konsultasjoner med beregnet varighet under 20 minutter. Omfanget av feilbruk ser altså ut til å være betydelig.»

• «Andelen konsultasjoner uten tidstakst som varer over 20 minutter er betydelig lavere enn andelen konsultasjoner med tidstakst som varer under 20 minutter.»

• «Noe av den tilsynelatende feilbruken kan antakelig forklares av tilfeldige artefakter i data og hvordan konsultasjonsvarighet er beregnet. Men vi finner samtidig at de legene som fører uberettigede tidstakster tjener vesentlig mer enn de som ikke gjør det.»

Mannlige fastleger tjener vesentlig mer enn kvinner:

• «Noe av dette skyldes at mannlige fastleger jobber flere timer, dager og kvelder. Men også når vi ser på timelønn innenfor kjernetid på faktiske arbeidsdager, tjente mannlige leger 6 % mer enn kvinner i 2021. Dette ser ut til å forklares delvis av at kvinnelige fastleger har noe lengre konsultasjoner, men det ser også ut til at mannlige leger har en noe mer offensiv takstbruk med hyppigere bruk av lønnsomme takster».

Ikke mulig å bortforklare

– Dere går langt i å si at en del av fastlegene jukser med tidstaksten?

– Vi sier ikke at de jukser, det er Helfos oppgave, svarer professor Arnstein Mykletun.

Forskerne har fått flere innspill på mulige feilkilder, og omtaler også en av dem i selve rapporten:

• «For eksempel, hvis en konsultasjon avbrytes fordi pasienten skal gjennomføre en prosedyre som gjøres helsesekretær, og legen tar inn en annen pasient i mellomtiden før den første konsultasjonen fortsetter, vil dette kunne medføre feil i beregning av varighet. Slike registreringsfeil kan forekomme naturlig, og av denne grunn gir Helfo heller ingen automatisk avslag på regningskort med tidstakst og konsultasjonstid under 20 minutter.»

– Vi har løpende sjekket ut innvendingene. Så langt kan ingen av dem bortforklare funnene våre, sier Mykletun.

Lav risiko for å bli tatt

Rapporten peker også kontrollregimet:

«Siden Helfo har begrensede muligheter til å føre kontroll på dette, finnes det også rom for å føre uberettigede tidstakster for å tjene mer penger uten særlig risiko for sanksjoner.»

Mykletun beskriver funnene som en «wow»-opplevelse, dette var ikke et forventet resultat.

Fastlegeordningen er finansiert med et basistilskudd basert på listestørrelsen og så kommer takstene i tillegg – altså stykkprisfinansiering.

– Det er stadig debatt om stykkprisfinansieringen av sykehusene. Der har legen fastlønn, og når man beslutter utredninger og behandlinger har det konsekvenser for sykehusets økonomi, men ikke legens lønn. Når fastlegen beslutter utredninger og behandlinger har det konsekvenser for fastlegens privatøkonomi, sier Mykletun.

Han mener det er gode grunner til at den tillitsbaserte stykkprisfinansieringen for fastlegene bør få samme type kritiske oppmerksomhet som stykkprisfinansiering av sykehusene har fått.

Neppe eneste feilbruken

Forskerne har altså undersøkt fastlegenes bruk av tidstakster.

– Tidstaksten har klare regler for bruk og ingen rom for skjønn. Det er grunn til å anta at det forekommer lønnsom feilbruk også av andre, ofte mer skjønnsbaserte takster, sier han til Dagens Perspektiv.