Nederlag for byrådet: Nå skal BPA-tildelinger sentraliseres i Oslo

­Bystyret i Oslo tok byrådet på sengen nylig, da et forslag om å starte et prøveprosjekt med sentraliserte vedtak og sentral finansiering av såkalt brukerstyrt personlig assistent (BPA) fikk flertall. Byrådskoalisjonen med Arbeiderpartiet, MDG og SV var ikke enige i dette, men deres støtteparti i bystyret, Rødt, stemte med opposisjonen.

Retten til såkalt brukerstyrt personlig assistent for mennesker med funksjonsnedsettelse er lovbestemt, og skal gis av kommunene dersom brukerne tilfredsstiller noen gitte krav.

Sentralisering

Problemet er at kommunene vurderer behovene for BPA ulikt, så om du faktisk får BPA vil ofte avhenge av hvor du bor.

I Oslo er det de 15 bydelene som har ansvaret for denne ordningen – men det har vist seg at bydelene har ulik praksis når det gjelder å tildele BPA. Dette har resultert i at mange funksjonshemmede rett og slett ikke våger å flytte fra en bydel til en annen i hovedstaden.

Saken om BP ble tatt opp i Oslo bystyre sist uke. Det var Høyre som foreslo at kommunen sentralt nå skulle administrere BPA-ordningen – som en prøveordning i to år. Forslaget ble vedtatt, mot byrådspartienes stemmer.

− Alle ønsker det samme, nemlig en mer lik vurdering av tjenestebehovet, uavhengig av hvilken bydel du bor i. Men byrådet har vært skeptisk til sentralisering av disse vedtakene da mange som mottar BPA har andre helse og omsorgstjenester i tillegg. Det er i bydelene man ser helheten og kan sette sammen et mest mulig individuelt tilpasset opplegg rundt den enkelte, sier byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo, Marthe Scharning Lund til Dagens Perspektiv.

Hvordan den kommende prøveordningen vil se ut, er foreløpig uklart. Det blir opp til byrådet å forslå hvordan dette kan gjennomføres best mulig.

− Vedtaket var nokså rundt formulert. Vi skal også sette av en pott penger til dette, men må se nærmere på hvor mye. Det vi vet er at ordningen skal vare i to år, sier Scharning Lund, og fortsetter:

− Denne sentraliseringen kan jo gi likere vedtak. Vi var som sagt skeptiske i utgangspunktet, da det kan komplisere muligheten til individuelle tilpasninger med andre typer tjenester. Når det er sagt, er jo alle i bystyret enige i intensjon, som er å sikre mer likebehandling.

Setter inn tiltak

Retten til BPA er en naturlig konsekvens av at FNs konvensjon for funksjonshemmede (CRPD) er ratifisert i Norge, og at denne konvensjonen nå vurderes integrert i norsk lovgivning. Ifølge Marthe Scharning Lund er mangel på kompetanse funksjonshemmedes rettigheter ute i bydelene en viktig årsak til at BPA-ordningen praktiseres så ulikt. Hun sier til Dagens Perspektiv at byrådet allerede har tatt grep for å gjøre ordningen mer lik.

− Kompetansegapet er for stort. Vi har derfor utpekt en fast kontaktperson for CRPD og funksjonshemmedes rettigheter i hver eneste bydel. Vi har også gjort det obligatorisk for bydelskontaktene og deres ledere å delta på Statsforvalterens kurs om CRPD.

I tillegg har byråden bedt helseetaten å utvikle et eget kompetanseprogram for saksbehandlere der CRPD inngår, og brukerorganisasjonene skal tas med på råd.

− Vi trenger et felles rammeverk for hvordan vi skal tildele BPA og andre tjenester for denne gruppen. Hvis du flytter innen kommunen for eksempel, skal vedtak fra bydelen du flytter fra være med i vurderingene som tas i den nye, framhever Scharning Lund.

Oslo vil gjerne bli sett på som en «foregangskommune for CRPD». Målsettingen er derfor at kommunen skal legge menneskerettighetene i CDPR til grunn for alle sine tjenester overfor funksjonshemmede.

− Og for å få til det, må forståelsen av hva det innebærer opp i hele kommunen. Det er derfor vi gjennomfører systematisk og obligatorisk kursing og etablererer faglige nettverk som saksbehandlerne kan lene seg på, sier Marthe Scharning Lund.

Hovedtema i neste utgave av Dagens Perspektivs månedsmagasin er «menneskerettigheter og politikk». Magasinet er «på gata» om en drøy uke. Der kan du lese mer om CRPD og funksjonshemmedes rettigheter – samt mye mer om hvordan politikk og menneskerettigheter ved noen anledninger «krasjer».