Arbeidsmiljøloven står i veien for fremtidens arbeidsliv

Maria Lindborg Isaksen er samfunnsviter og jobber som karriere- og forretningsrådgiver.

SYNSPUNKT. Arbeidsmiljøloven er en av bærebjelkene i det norske samfunnet. Den har bidratt til tryggere arbeidsplasser, bedre helse og et sterkere vern av arbeidstakere. Men gode lover må utvikles i takt med samfunnet de skal regulere.

I debatten fremstilles hjemmekontor ofte som en kamp mellom arbeidstakeres ønske om fleksibilitet og arbeidsgiveres behov for kontroll. Virkeligheten er mer komplisert. Mange arbeidsgivere ønsker fleksibilitet. Mange arbeidstakere ønsker fleksibilitet. Likevel skaper dagens regelverk et ansvarsbilde som gjør at begge parter kan tape.

Arbeidsgiver har et omfattende ansvar for arbeidsmiljøet, også når arbeidsplassen flyttes til den ansattes private bolig. HMS-oppfølging, ergonomi, psykososialt arbeidsmiljø, sykefraværsoppfølging, informasjonssikkerhet og dokumentasjonskrav forsvinner ikke fordi arbeidet utføres ved kjøkkenbordet. For en mellomstor bedrift kan dette innebære betydelige administrative og økonomiske byrder.

Samtidig viser forskningen at hjemmekontor ikke er et spørsmål med enkle svar. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) konkluderer med at arbeid hjemmefra kan gi både positive og negative effekter. Deres kunnskapsoppsummering fra 2024 peker på at moderat bruk av hjemmekontor ofte gir positive virkninger, mens svært omfattende hjemmearbeid kan ha negative konsekvenser. STAMI anbefaler derfor frivillighet, begrenset omfang og tilpasning til arbeidsoppgavene.

Internasjonal forskning peker i samme retning. OECDs undersøkelser viser at både ledere og ansatte vurderer hjemmekontor positivt for produktivitet og trivsel, men at det optimale nivået ofte ligger på to til tre dager i uken. Samtidig krever hybridarbeid nye former for koordinering, ledelse og investeringer i teknologi. Eurofound har på sin side dokumentert at hjemmekontor kan gi bedre balanse mellom jobb og privatliv, mindre pendling og større autonomi uten å redusere produktiviteten. Samtidig kan det føre til mindre sosial kontakt og mer overtid.

Det interessante er derfor ikke om hjemmekontor er bra eller dårlig. Spørsmålet er om lovverket gir tilstrekkelig rom for individuelle tilpasninger.

I dag er utgangspunktet fortsatt at arbeidsgiver bærer hovedansvaret for forhold ved arbeidsplassen som arbeidsgiver i praksis ikke fullt ut kontrollerer. Dette skaper en forsiktighetskultur. Mange virksomheter reduserer derfor sine hjemmekontorordninger – ikke fordi de er negative til fleksibilitet, men fordi ansvaret og risikoen blir for omfattende.

Resultatet kan bli det motsatte av det arbeidsmiljøloven ønsker å oppnå.

En arbeidstaker som er mest produktiv og fornøyd hjemmefra, får mindre frihet. En arbeidsgiver som ønsker å tilby fleksibilitet, møter flere krav og mer byråkrati. Begge parter kan ende med en løsning ingen egentlig ønsker.

Derfor er det på tide å diskutere reformer:

1. Det bør innføres et delt ansvar for arbeidsmiljøet ved frivillig hjemmekontor. Dersom en ansatt selv velger å arbeide hjemme, bør vedkommende også ha et tydeligere ansvar for ergonomi og fysisk tilrettelegging i boligen. Arbeidsgivers ansvar bør i større grad begrenses til forhold virksomheten faktisk kan påvirke.

2. Det bør etableres en forenklet hjemmekontorforskrift for hybridarbeid. Det er stor forskjell på en ansatt som arbeider hjemme én til to dager i uken og en som arbeider permanent hjemmefra. Regelverket bør gjenspeile denne forskjellen.

3. Arbeidstaker og arbeidsgiver bør få større avtalefrihet. Dersom begge parter er enige om en ordning, bør lovverket i mindre grad detaljstyre hvordan den skal organiseres, så lenge grunnleggende HMS-prinsipper ivaretas.

4. Styringsrett og resultatansvar bør vektlegges mer enn fysisk lokasjon. I kunnskapsbedrifter er det stadig mindre relevant hvor arbeidet utføres. Det avgjørende er om oppgavene løses, om sikkerheten ivaretas og om medarbeiderne fungerer godt sammen.

Forskningen peker ikke mot full frihet eller full tilbakevending til kontoret. Den peker mot balanse. STAMI anbefaler moderat bruk av hjemmekontor. OECD peker på hybride løsninger. Eurofound fremhever både fordelene og utfordringene ved fleksibilitet. Derfor bør heller ikke lovverket bygges rundt ytterpunktene. Det bør bygges rundt tillit, frivillighet og individuell tilpasning.

En arbeidsmiljølov som gjør det vanskeligere for arbeidsgivere å tilby fleksibilitet, og vanskeligere for arbeidstakere å arbeide der de fungerer best, risikerer å undergrave sitt eget formål. Målet bør være et arbeidsliv som både er trygt og fleksibelt.

I dag er det grunn til å spørre om regelverket i for stor grad beskytter mot risiko og i for liten grad legger til rette for muligheter.