Espen Swartling: Både Norge og verden trenger mer privat kapital

Espen Swartling er daglig Leder i Allianz Trade i Norge.

SYNSPUNKT. Valgkampen i Norge har handlet om privat kapital på vei ut av landet. I verden rundt oss settes private penger nå i arbeid for å løse samfunnets største oppgaver. Det skjer fordi stadig flere stater må prioritere hardere på samme tid som avgjørende infrastruktur må dimensjoneres for den fjerde industrielle revolusjon.

Sårbare verdikjeder, urbanisering, kunstig intelligens og omstilling til fornybar energi setter både fysisk og digital infrastruktur under kraftig press.

Ufattelige summer

Det neste tiåret må verdensøkonomien derfor investere i overkant av 40 000 milliarder kroner hvert eneste år i infrastrukturoppgraderinger, viser en ny analyse fra Allianz. Veier, vannledninger, kraftnett, bredbånd, datasentre, elektrifisering og dekarbonisering må forbedres, skiftes eller bygges ut om det globale storsamfunnet skal holde tritt med demografisk og teknologisk utvikling.

Behovet er overveldende også i de nordiske landene. Oppgraderinger, fornyelse og utbygging vil utløse enorme kostnader innenfor områder som de siste 100 årene kjerneoppgaver for offentlig sektor i alle de nordiske landene. Parallelt skal lokale myndighetene håndtere demografiske endringer, hvor blant annet antallet innbyggere over 80 år vil dobles innen 2040, hvor antallet pasienter med kognitiv svikt vil dobles i samme periode og hvor stadig flere flytter fra landsbygda til byene.

Svekket handlingsrom

I kombinasjon med dette går andelen arbeidstakere per pensjonist ned i alle de nordiske landene, og skatteinntektene svekkes samtidig som de faste kostnadene øker. En ny geopolitisk virkelighet krever samtidig store ressurser til opprustning. Det offentlige handlingsrommet snevres derfor inn, og investeringene som kreves i nødvendig infrastruktur er så stor at samfunn kan lammes om intet blir gjort.

Nettopp derfor inviteres investorer stadig oftere inn i prosjekter som tidligere er blitt finansiert av statskassen. Det er penger å hente, tid å spare og ny forretningsvirksomhet å skape i disse nye formene for offentlig-private samarbeid.

Utfordringen og løsningene er ikke nye, selv om teknologien er det. Da jernbanen gjorde sin entre i Norden som transport- og kommunikasjonsteknologi på midten av 1800-tallet ble den i all hovedsak finansiert i konsortsier bestående av både privat og offentlig kapital. Det samme var tilfellet ved «den andre industrielle revolusjon», hvor privat kapital elektrifiserte vannkraft og hvor hele samfunn kom på plass som følge av ny industri.

Alenegang blir for dyrt

Vår egen, «fjerde industrielle revolusjon» stiller oss ovenfor noen av de samme utfordringene selv om en data-drevet økonomi krever andre infrastrukturinvesteringer enn før.

Dimensjonen på infrastrukturløftet som må gjøres i årene som kommer er så stort at privat kapital kommer til å få en viktigere rolle. Også på områder som frem til nå har vært offentlig sektors domene.

Globalt er trenden alt tydelig. Private investeringer har vokst dramatisk de siste tyve årene. Den totale mengden unoterte infrastruktureiendeler under forvaltning (AuM) ble i 2009 verdsatt til omtrent 200 milliarder NOK. I 2024 hadde dette tallet vokst til mer enn 1 500 milliarder NOK.

Denne veksten kan tilskrives økte bevilgninger fra pensjonsfond, forsikringsselskaper og statlige investeringsfond. Denne raske ekspansjonen indikerer at privat kapital fyller eksisterende finansieringshull.

Kapitalen er på vandring til der den raskest kan settes i arbeid og gi avkastning. Skal tempoet i infrastrukturinvesteringer opp, må myndigheter fremskynde tillatelser og godkjenninger av arealbruk, harmonisere godtgjørelse og regelverk på tvers av jurisdiksjoner. Og det må innføres hurtigmekanismer for prioritert infrastruktur. Forenkling og digitalisering av innkjøpsprosesser kan redusere ledetider.

Nødvendig omstilling og utvikling koster, og alenegang vil bli det aller dyreste. For både stater og selskaper. Trenden med privat finansiering av nødvendig infrastruktur vil øke – enten man liker det eller ei. At privat kapital og investeringsvilje forlater Norge i ekspressfart er derfor et stort problem som vil ramme oss hardt i årene som kommer dersom vi ikke kan reversere denne tragiske trenden snarest.