Nervøst foran lokalvalg i Frankrike: Uro på ytterfløyene skaper usikkerhet

Cathrine Løchstøer er forfatter og skribent og tidligere utenriksredaktør og Brussel-korrespondent i NRK. Hun har også vært ministerråd ved Norges EU-delegasjon.

SYNSPUNKT. Drapet har rystet hele det politiske miljøet i Frankrike i forkant av et svært spennende lokalvalg. Quentin Deranque var til stede da medlemmer av en ytterliggående høyreorientert gruppe prøvde å hindre et medlem av EU-parlamentet fra det venstreorienterte partiet Det ubøyelige Frankrike (La France insoumise) i å holde et foredrag ved Lyons universitet. Det endte med kraftige sammenstøt mellom tilhengere av grupper på ytre venstre og ytre høyre fløy.

Flere personer ble såret, og Quentin Deranque døde av skadene i helgen. Fransk politi opplyser at de har arrestert ni personer etter ugjerningen.

Gruppene det er snakk om, er løsere organisert enn politiske partier. Universitetet i Lyon har i mange tiår vært kjent for å huse høyreekstreme miljøer blant ansatte akademikere og studenter, og demonstrasjoner og sammenstøt mellom høyre- og venstre-aktivister er ingen sjeldenhet.

Men i år er stemningen mer nervøs enn ellers – og ikke bare i Lyon – siden Frankrike går til valg i neste måned. Det dreier seg riktignok «bare» om kommunevalg, men slike valg engasjerer grunnplanet vel så mye som nasjonale valg. Dessuten er det valg på president neste år, og ganske sikkert også på nasjonalforsamlingen, noe som gjør stemningen ekstra nervøs.

Den tragiske hendelsen i Lyon viser at mobiliseringen i alle leire er større enn vanlig, og enkelte nye trekk i bildet begynner å avtegne seg. Fløyer og smågrupper, i og utenfor de etablerte partiene i Nasjonalforsamlingen, skaper mer uro – noe som kan komme til å påvirke valgresultatet.

Men hovedlinjene er likevel tydelige. Det store spenningsmomentet er om Nasjonal Front vil vinne presidentvalget og kanskje få flertall i Nasjonalforsamlingen. Et ekstra spenningsmoment som ikke blir avklart før nærmere sommeren, er om Marine le Pen, lederen for Nasjonal Front, vil kunne stille i presidentvalget. Hun er fradømt muligheten etter en korrupsjonsdom, men har anket. Anken vil bli avgjort på forsommeren i år.

Det som imidlertid begynner å avtegne seg, er at hennes partifeller kanskje ikke ønsker henne som presidentkandidat likevel. De vil kanskje heller ha den 30 år gamle Jordan Bardella, som nå gjør alt han kan for å se og høres ut som en presidentkandidat. Han er svært ung i den sammenheng, men fransk politikk er inne i et markant generasjonsskifte og har mange politikere i framskutt posisjon som bare er noen få år eldre enn Bardella.

Og Bardella gjør hva han kan. Han har skrevet to bøker – den siste, «Det franskmennene vil» (Ce que veulent les français, Fayard 2025), er en ode til et tidligere Frankrike, der bonden levde godt av å dyrke jorda, der det var fisk i sjøen og der folk kjøpte sin varme baguette hos den lokale bakeren hver morgen. Bardella snakker med folk som savner dette, og det er mange. De bor nå i det han kaller Frankrikes ørken – det vil si på landsbygda utenfor de store byene og der primærnæringene ikke lenger gir et tilstrekkelig utkomme for familiene.

Det siste kapitlet heter «Maman» og handler om Bardellas oppvekst hos mamma, i Paris-forstaden Seine-St.-Denis, som er kjent for mye uro og mange innvandrere. Men Bardella og moren bodde i et rolig område og var ikke veldig påvirket av dette. Bardella vet altså likevel hvordan det er i Frankrikes mer slitsomme miljøer, men vet også i hvilken retning han vil lede Frankrike dersom han blir president.

Bardellas bok er et konservativt manifest. Han hører til på den tradisjonelle høyresiden i Frankrike og forsømmer ikke kontakten med næringslivet. Men han appellerer mest til dem som har mistet noe på Frankrikes vei inn i moderniteten. Han har skrevet et nostalgiens evangelium for franskmenn som synes alt var bedre før.

Men det er ganske lenge siden «før». Spørsmålet er om slike hendelser som den i Lyon sist uke passer inn i Bardellas «konsept». Det er ikke sikkert. Han står i fare for å komme for sent, enda så ung han er.