Jan Abild: Gen Z, latsabber eller ledestjerner?

Jan Abild er rådgiver i kommunikasjonsbyrået Y Story. Han er utdannet lærer og tar en mastergrad i ledelse ved BI.

SYNSPUNKT. Hvem skal tilpasse seg? Arbeidslivet eller de unge?

«Gen Z er late!»

«Gen Z er selvopptatte og forventer resultater og forfremmelser fra dag én!»

«Gen Z er snøfnugg, de tåler jo ikke tilbakemeldinger!»

Artikler, kronikker og innlegg florerer, og frustrasjonen i norsk næringsliv virker stor. Mange har sterke meninger om denne nye generasjonen som nå entrer arbeidslivet.

Men har vi ikke hørt det før? Klager over unge med høye forventninger, mange krav, og et ønske om å endre hvordan ting alltid har blitt gjort? Nok en gang er en ny generasjon på god vei over dørstokken inn til arbeidslivet, og de ønsker å gjøre ting på sin måte.

Millennials ropte etter «purpose». Inspirert av Simon Sineks retorikk ønsket de et arbeidsliv med mer ansvar, tydelig hensikt og mulighet til å være del av noe større. Mange fra den eldre garde syntes dette var både pretensiøst og krevende: «Kan de ikke bare innrette seg etter hvordan ting fungerer her?» «De får jo lønn, trenger de virkelig mening også?»

Dette er satt på spissen, men det har utvilsomt bidratt til positive endringer i arbeidslivet.

Nå er det Gen Z sin tur. Jeg tror vi fremover vil se endringer som følge av forventninger fra Gen Z, som: - Økt fleksibilitet i hvor og hvordan vi jobber. - Bedre balanse mellom jobb og privatliv. - Mer fokus på personlig utvikling og tilknytning til arbeidsplassen.

Jeg tror de bedriftene som lykkes i årene fremover må få til to ting: knekke koden på hvordan man på en bærekraftig måte leder Gen Z, en balanse mellom lytting, dialog, rammer og retning vil være viktig. Mange møter kanskje motstand for første gang og er vant til å få resultater kjapt. Da er en god onboarding til arbeidslivet og forventingsstyring fra arbeidsgiver viktig.

I tillegg må man jobbe mer målrettet med kulturen. Lar man kulturen i selskapet seile sin egen sjø, vil mange fra Gen Z sette kurs mot neste bedrift. Lojaliteten til arbeidsgiveren blir mindre, når man før «beit tenna sammen» og godtok en dårlig kultur, et svakt ytringsklima, en dominerende ledelse tror jeg Gen Z er flinkere til å pakke sekken og stikke til neste bedrift.

Under NHOs årsmøte sa Benedicte Schilbred Fasmer: «I jaget etter resultater er det aller viktigste menneskene.» Hun fremhevet at kultur er en av topplederens viktigste oppgaver. Jeg er helt enig og mener dette bare blir viktigere fremover. De som skaper en kultur der Gen Z trives og utvikler seg, vil tiltrekke talenter, og lykkes.

Kultur blir et konkurransefortrinn – i enda større grad. Gen Z er ikke bare late og krever tilpasning til deres virkelighet, de ønsker en arbeidsplass som inspirerer og gir mening. Er det så ille?