Om fornuft og dømmekraft i lederskapet

Torhild Petra Bjerkreim er tidligere leder, nå emeritus ved VID vitenskapelige høgskole.

SYNSPUNKT. Dømmekraft er et karaktertrekk som viser til en persons evne til å reflektere og gjøre etisk gode og kloke vurderinger. Til det bruker vi vår forstand, fornuft og intuisjon. Å ha god forstand er å forstå, tenke og ta gode avgjørelser. Fornuft knyttes mer til tenkeevne og høyere abstraksjonsevner som tar utgangspunkt i erfaringer, sansing, opplevelser og hukommelse. God forstand kobles ofte til god fornuftsbruk ifølge Store norske leksikon (snl.no).

Når beslutninger tas og prosesser skal gjennomføres, er det et ønske om å lykkes selv om det alltid en risiko for å mislykkes. Både erfarne og ferske ledere gjør feil valg og tar dårlige beslutninger innimellom. Det er menneskelig å ta feil og det er lett å trå feil hvis lederen føler seg stressa, sliten, frustrert eller sint. Mislykkes en beslutning i gjennomføringen, er det viktig å stoppe prosessen, vurdere på nytt og ta en ny runde. «Try again. Fail again. Fail better» for å sitere Samuel Beckett.

En leder med lang erfaring, fremstår kanskje som overbevisende eller skråsikker på hvordan en nedbemanningsprosess skal gjennomføres. Eller motsatt, en ny eller usikker leder vil kanskje spørre om råd og lytte mer til sine kollegers vurdering enn å stole på egen overbevisning før beslutninger tas. Andres argumentasjon kan fremstå som mer fornuftig enn sin egen overbevisning.

Selv om lederen har brukt god tid på analyser og risikovurdering før beslutningen tas, kan noe gå feil underveis eller resultatet vise at beslutningen som ble tatt, viste seg å være feil. Framtiden er alltid uforutsigbar og ukontrollerbar, og etterpåklokskap er lett å ty til. Selvsagt var det feil å legge ned en avdeling og miste verdifull kompetanse framfor å spare penger ved å si opp enkelte ansatte i flere avdelinger og omfordele arbeidsoppgaver. I ettertid kan det være lett å skylde på at informasjonsgrunnlaget var for dårlig utredet, kanskje gikk prosessen for fort, eller det var for få ressurser eller for dårlig involvering av de ansatte. Det kan finnes mange grunner til at det ikke bare var lederens feil at noe gikk galt. Men det kan også være at lederen sviktet i sin vurdering, brukte for lite tid til refleksjon eller at stress og negative følelser i håndtering av prosessen, påvirket det dårlige resultatet.

Følelser eller emosjoner påvirker vårt engasjement og hva vi gir oppmerksomhet til. De kan derfor være en feilkilde i seg selv. Det er heller ingen vanntette skott mellom tankeprosesser og følelser. Stoler jeg på min intuisjon i vurderingen, er det en form for erkjennelse som skjer i tanken basert på sanseinntrykk og innsikt i en situasjon. Lytter jeg til min intuitive følelse eller «magefølelsen», forteller den meg hva jeg føler er rett eller galt i en situasjon. Selv om jeg ofte stoler på intuisjonen min, vet jeg også at det kan være en feilkilde i en beslutningsprosess.

Hvordan påvirker følelsene mine verdier og dømmekraften og når jeg tar valg? Nyere forskning viser at følelser og verdier kan forsterke hverandre. «Koblingen mellom emosjoner og verdier kan forklare en god del fenomener i organisasjoner. For eksempel hvordan innovasjon kan skje i en organisasjon, eller viktigheten av å skape tilhørighet» (Espedal m.fl. 2026). Dette sier professor Gry Espedal som er ute med en ny bok om følelser og verdier til Dagens Perspektiv 11.05.26.

Når lederen tar en kompleks og risikotung beslutning, trengs det kunnskap om saken fra flere hold. Økonomisk risikovurdering og hvilke rammer og lover som gjelder, er en forutsetning for å lykkes. Men vel så viktig er håndteringen av menneskelige ressurser og hvordan de påvirkes. Lederen ser virkeligheten fra sitt ståsted, og bør derfor lytte til kollegers forståelse av virkeligheten og hva som er i spill for dem. Lederens selvinnsikt og bruk av refleksjon gjennom å stille kritiske spørsmål og hvilke konsekvenser ulike tilnærminger gir, tilfører ofte flere perspektiv som bør vurderes spesielt dersom det oppstår et dilemma hvor verdier står mot hverandre. Bevissthet på egne verdier og hvordan de påvirker organisasjonens verdier, er derfor en viktig runde å ta.

Våre verdier har utviklet og formet seg gjennom kultur- og religionsforståelse, samfunnsforståelse og politisk overbevisning. De er byggesteiner som er foredlet gjennom oppveksten, utdanning og arbeidsliv. Mine verdier er mitt personlige kompass og det styrer følelser og tanker når jeg tar valg. Derfor forankrer jeg bevisst beslutninger i egne verdier for å kunne stå for valgene jeg gjør som leder enten de er gode eller dårlige.

Religioner er viktige bærere av moral og dyder som påvirker vår kultur- og samfunnsforståelse. I Norge har den kristne kulturarv som inneholder leveregler for rett og galt, godt og ondt, vært et fundament for å utvikle vår dømmekraft og moral. Kirken og frivilligheten har hatt en viktig rolle her. Det har også diakonien som er kirkens omsorgstjeneste, vært gjennom århundrer. Diakonien uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet gjennom å ta vare på utstøtte, syke og vanskeligstilte i vårt lokalmiljø. Verdiene solidaritet og sosial rettferdighet, barmhjertighet, nestekjærlighet og menneskeverd er fundamentet i dette arbeidet.

Norges eldste helse- og utdanningsinstitusjoner har vært bærere av kunnskap og formidling bygget på nestekjærlighet og tilhørende dyder. Våre diakonale sykehus og institusjoner som Kirkens SOS og Bymisjonen, driver diakoni i praksis bygd på disse verdiene. En viktig arv som er grunnlaget for omsorgsetikken og dagens helsetjeneste og helse- og sosialutdanninger.

Den gylne regel, å gjøre mot andre som vi ønsker at andre skal gjøre mot oss, er en grunnstamme i flere religioner og filosofien blant annet i Bibelen, buddhismen og hos filosofen Kant. Kardinaldydene ærlighet, mot, måtehold og klokskap, har vi med oss fra antikken og de styrer våre handlinger og overbevisning for å etterleve våre verdier. De kristne dydene inkluderer i tillegg tro, håp og kjærlighet. Dydene skal rettlede oss til å fungere godt i livet og utvise god dømmekraft. De er egenskaper som gjenspeiles i en persons karaktertrekk. En person som er ærlig, lyver for eksempel ikke, og har som mål å være sannferdig (snl.no).  

Det motsatte av dydene er laster som viser en persons dårlige karakteregenskaper for eksempel feighet og uærlighet. Fra katolsk teologi stammer de 7 dødssyndene hovmod, grådighet, utukt, misunnelse, fråtseri, vrede og latskap som er ødeleggende for kjærligheten til Gud (snl.no).

Filosofen Hannah Arendt kalte den sunne fornuft for den forenende sans, den vi kan erkjenne og måle verdens realitet etter. Og som hun sa, den er felles for oss alle (2012, s. 215). På engelsk brukes common sense som viser til inntrykk og mening som noe felles og alminnelig. Felles er noe to eller flere har eller gjør sammen, noe vi deler som tilhører menneskeheten og er gjensidig (naob.no). Sanser og følelser gir oss informasjon til å forstå virkeligheten og ta gode valg. Min artikkel om sanser, intuisjon og refleksjon i Dagens Perspektiv (19.03.26), utdyper tema om sanser og intuisjon.

For meg er kråkenes adferd og hvordan de tripper sammen to og to, et bilde på god dømmekraft. Kråken Corvus cornix er trolig den mest tilpassingsdyktige av fuglene. De bygger sitt reir av tørre kvister, jord og leire. Oppi reiret legger de bark, gras, hår og ull for å isolere og gjøre det klart for egg og ungene som klekkes på våren etter 17–19 døgn. Begge foreldrene mater ungene før de forlater redet etter fem uker. Selv om kråkene opptrer enkeltvis og i par, samles de i store flokker hele året. Om vinteren holder de unge ettårsfuglene sammen på steder der det er nok mat til alle, de eldre holder sammen i mindre flokker. De samler seg på fornuftig vis til felles overnatting, der det alltid er noen som kan holde utkikk. De er både alene, i gruppe og sammen i flokk for å overleve og være trygge i hverdagen.

Kråka er en fugl med høy intelligens. Den er høgrøstet og har mye sjarm selv om den også er et skadedyr som sannsynligvis har lav moral. Kråkene er forbilledlige for oss ledere fordi de balanserer alene- og fellestilværelsen på en god måte. De forstår hvordan livet skal leves for å overleve, at samhandling med flokken er viktig selv om vi ikke går i takt hele tiden. De er blant de mest intelligente fuglene, de har en stor hjerne og avklarer situasjoner rundt seg raskt. Kråka kan også huske 1000 gjemmesteder for mat og når maten ble lagt der. De leser trafikkbildet og vet hvor de kan finne mat langs trafikkerte veier. Kråketinget er et omtalt fenomen, men sannsynligvis ikke mer mystisk enn at kråkene samler seg når det går mot kveld. I vinterhalvåret flyr de til en felles soveplass der de kan beskytte seg mot andre rovfugler som hubro og hønsehauk. De er samlet i en forsamling hvor de slår av et slabberas, snakker og sladrer.

Kråkene balanserer mellom å være alene, være sammen i par og de søker trygghet i flokker om natten. De støtter hverandre, og de mobber hverandre. Ifølge fugleforsker John Marzluff kan de oppføre seg litt som mennesker, og de skiller på hvem de liker og ikke (Hellesøy, 2014). Både kråker og mennesker handler ut fra persepsjon og følelsesmessig tilstand og erfaring. Når kråkene møtes, opplever de fellesskap og trygghet og da kan de slappe av.

Le-del-se er en fornuftig måte å forstå ledelse på. Det er mange ensomme etapper i lederlivet, og følelsen av å lykkes eller mislykkes, svinger fort og påvirkes av hvordan vi møter andre. Når jeg møter en kollega jeg liker, oppstår det varme følelser. Hvis jeg ser eller møter en jeg ikke liker, kan det oppstå en følelse av frykt og sinne. Når ledere og medarbeidere møtes og ser hverandre i et åpent og trygt miljø på jobb, kan verdier og tanker deles. Når vi jobber sammen, kan vi også bruke rommet til latter og dele glede som styrker og utvikler samarbeidet og tankene. Der kjenner leder flokkens beskyttende kraft som bidrar til å bygge klokskap og sunn fornuft i lederskapet.

 _ _ _ 

Referanser:

• Arendt, Hannah (2012). Vita activa – Det virksomme liv. Pax forlag

• Bjerkreim, Torhild Petra (2025). Liv og ledelse – Erfaring og refleksjon. Trembling Press

• Bjerkreim, Torhild Petra (2026) Om sanser, intuisjon og refleksjon i lederskapet – «Leading with Sense». Dagens Perspektiv 19.03.26

• Douglas Creed, Trish Ruebottom, Marta Struminska-Kutra, Jose Bento da Silva, Gry Espedal red. (2026). The Palgrave Handbook of Emotions and Values in Organizational Institutionalism. Palgrave - Macmillan

• Espedal, Gry (2026) Styrk verdiene gjennom å ta følelsene på alvor. Samtiden 08.05.26

• Hellesøy, Cathrine (2014). Kråker er smarte og langsinte. Aftenposten 21.02.14