Etter lean og matriser

Silvija Seres er teknolog og strategisk rådgiver.

SYNSPUNKT. KI river i de eksisterende strukturene i våre organisasjoner. Dagens organisasjonskart bygger på en ledelsesmodell fra en tid hvor koordinering mellom mennesker var dyrt og krevende. Når KI reduserer denne kostnaden, mister også hierarkiene og matrisene sin historiske logikk.

 I dag er de fleste store selskaper organisert som funksjonelle siloer som sender problemer mellom seg. Salg eier kunden. Produkt eier løsningen. Teknologi eier systemene. Drift eier leveransen. Økonomi eier kostnadene. Compliance eier risikoen. Resultatet er at én verdistrøm blir splittet opp i mange interne stoppunkter.

5 siste Synspunkt

• Når styring tar plassen til ledelse

• Studentene buer, og ingen hører etter

• Lederflukt er din største sikkerhetsrisiko

• Anthropics store, umulige drøm

• Hvorfor endringer ofte ikke krever prosjekter

Selskaper bruker enorme ressurser på koordinering, fordi organisasjonsmodellen krever det. Informasjon må oversettes mellom funksjoner. Beslutninger må eskaleres. Prioriteringer må forhandles. Kontekst må bygges opp på nytt for hvert ledd. Moderne management handler om å holde organisasjonskartet operativt.

Det finnes gode historiske argumenter for hvorfor det ble slik. Jernbanen skapte moderne ledelse. Før jernbanen var de fleste virksomheter relativt lokale. Da tog begynte å bevege folk og ting over kontinenter, oppsto et nytt problem: koordinering. Kompleksiteten ble for stor til å håndteres uten disse nye ledelsesstrukturene. Hierarkiet var ikke ideologi. Det var infrastruktur.

Henry Ford tok dette videre. Samlebåndet handlet ikke bare om effektiv produksjon. Det handlet om å redusere variasjon. Hver arbeider gjorde én ting. Hver prosess hadde sin plass. Informasjon beveget seg vertikalt. Beslutninger beveget seg vertikalt. Organisasjonen ble designet som maskinen den skulle styre. 

Toyota oppdaget senere at denne modellen skapte enorm friksjon. Lagerbeholdning skjulte feil. Hierarkier skjulte informasjon. Lange beslutningsveier skapte treghet. Dermed fikk vi Lean – som både er et produksjonssystem og et koordineringssystem. Men selv Lean bygget på én grunnleggende antakelse: mennesker måtte fortsatt koordinere mennesker.

Lean forsøkte å redusere friksjon gjennom flyt. Matriseorganisasjonen forsøkte å koble siloene sammen organisatorisk: tverrfaglige team og flere koordineringspunkter som skulle holde helheten samlet. Men matrisen flyttet bare mer koordinering inn i møter, prosjektstyring og kontinuerlig forhandling mellom funksjoner.

Hver industriell revolusjon har flyttet én grunnleggende flaskehals i økonomien. Første industrielle revolusjon optimaliserte energi. Andre optimaliserte produksjon. Tredje optimaliserte informasjon. Fjerde, som vi er i nå, optimaliserer koordinering. Flaskehalsen flytter seg igjen.

Når koordinering blir automatisert, mister organisasjonskartet noe av sin historiske begrunnelse.

Store deler av administrasjon og mellomledelse handler i praksis om å flytte kontekst mellom siloer. Når KI tar mer av koordineringen, informasjonsflyten og standardbeslutningene, blir mennesker viktigere i de delene av arbeidet som handler om prioritering, risiko, strategi, relasjoner og dømmekraft. 

«Human in the loop» betyr ikke mennesker som lim mellom systemer, funksjoner og prosesser. Det betyr mennesker som tar ansvar for retning, konsekvenser og vanskelige valg. De som eliminerer menneskelig koordinering, ender opp med organisasjoner som optimaliserer fart, men mister dømmekraft.

KI handler om å flytte menneskelig verdi oppover i systemet. Fremtidens ledelsesmodell blir ikke full automasjon, men kontinuerlig samspill mellom automatisert flyt og menneskelig dømmekraft. Det er også her mange virksomheter vil feile: de vil bruke KI til å gjøre gamle prosesser raskere, i stedet for å redesigne organisasjonen rundt det mennesker faktisk fortsatt er best på. 

Derfor er KI ikke bare en produktivitetsrevolusjon. Det kan vise seg å være den største management-revolusjonen siden jernbanen.