Kvinner i Forsvaret: Den lange veien fra ekskludering til operativ styrke

Av Mette Vågnes Eriksen er generalsekretær i Polyteknisk Forening. Janne Log er leder av juryen ‘Årets Forsvarskvinne’.

SYNSPUNKT. Veien for kvinner i Forsvaret har vært preget av motstand. Pionerene på 80-tallet trådte inn i en mannsverden der hverken utstyr, kaserner eller tankesett var dimensjonert for dem. De kjempet en ensom kamp mot holdningen om at kvinner ikke hørte hjemme i stridende enheter.

I dag er det annerledes. Når H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra gjennomfører sin førstegangstjeneste og besøker Grensevakten i Finnmark, sender det et signal som er langt mer enn symbolsk; kvinner i Forsvaret er ikke lenger et unntak, men en forutsetning for vår operative evne i et komplekst risikobilde.

En brennende verden krever sammensatt kompetanse

Vi lever i en tid der det sikkerhetspolitiske kartet tegnes på nytt med brutal makt. Fullskalakrigen i Ukraina har brakt kampen for territoriell frihet tilbake til Europa, mens eskaleringen mellom USA, Israel og Iran truer med å sette hele Midtøsten – og dermed global energisikkerhet – i brann. Med et ustabilt Irak som en farlig arena for stormaktsrivalisering, og et nytt atomvåpenkappløp i flere land, er trusselbildet mer sammensatt enn noen gang siden andre verdenskrig.

I møte med hybrid krigføring, cyberangrep og dronesvermer holder det ikke lenger med tradisjonell muskelkraft. Vi trenger et mangfold av hoder som kan tenke raskere, forutse trusler og løse kriser på tvers av teknologiske og kulturelle skillelinjer. Vi har rett og slett ikke råd til å la halvparten av befolkningens kompetanse og kapasitet stå på sidelinjen når friheten vår utfordres.

Inkludering som militær styrke

Det er nå 40 år siden Norge, som det første landet i NATO, innførte full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Vedtaket i 1985 åpnet dørene til alt fra infanteri via kampfly til ubåter. Til sammenligning skulle det gå ytterligere tre tiår før stormakter som USA og Storbritannia fulgte etter.

Utviklingen i Norge har gitt oss mange banebrytende pionerer:

• 1992: Mette Grøtteland ble vår første kvinnelige jagerflypilot

• 1995: Solveig Krey ble verdens første kvinnelige ubåtkaptein

• 2015: Norge innførte allmenn verneplikt som første land i NATO og Europa

• 2019: Cathrine Walberg fullførte som første kvinne det beryktede «jegerløpet» i Jegerbataljonen

• 2025: "Marte" (skjult identitet) ble Norges første kvinnelige F35-pilot

Kvinnene har også inntatt de øverste beslutningsrommene. Fra Eldbjørg Løwer som verdens første kvinnelige forsvarsminister i 1999, til generalløytnant Ingrid Margrethe Gjerde, viseadmiral Louise Kathrine Dedichen og generalmajorene Kristin Lund, Tonje Skinnarland og Elisabeth Michelsen. Men, i dag er det kun 6 av 36 forsvarsministre i NATO som er kvinner.

I Ukraina, som også kjemper for Europas og Norges frihet, er over 100.000 kvinner gått inn i militæret. Også som ingeniører, dronepiloter, IT-spesialister, programmerere. Teknologien har endret krigføringen, og alle hoder trengs i kampen mot Russland.

Årets forsvarskvinne

For å hedre de som står i frontlinjen for denne utviklingen, har Polyteknisk Forening innstiftet prisen «Årets forsvarskvinne». Prisen hedrer rollemodeller som styrker Norges forsvarsevne gjennom lederskap, faglighet og mot – enten det er i uniform eller i den sivile beredskapen.

Inkludering er ikke et «valgfritt tillegg» til forsvarsplanene våre. Det er selve fundamentet for den tilliten og det samholdet som gjør at vi står sammen når det stormer. Beslutningene vi tar om likestilling i dag, legger premissene for den freden, friheten og det demokratiet vi skal sikre for fremtiden.