Lojalitet til avtaler forplikter også arbeidstakersiden

Vegard Einan er administrerende direktør i NHO Service og Handel.

SYNSPUNKT. Den norske arbeidslivsmodellen bygger på gjensidig tillit: Partene forhandler fram løsninger, står ved avtalene de signerer og respekterer hverandre. Derfor er det bekymringsfullt når fagforeninger velger å varsle søksmål mot tariffavtaler de selv har forhandlet fram.

Det er vanlig å bruke Arbeidsretten for tolkning av tariffavtalene når vi er uenige om fortolkningen av teksten. Men det er ikke dette LO og de andre fagforeningene gjør nå. Denne gang bruker de sivile søksmål på vegne av medlemmer for å innføre EU-regler i norsk arbeidsliv rundt arbeidstid og overtidsbetaling.

Som arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjon må vi forvente den samme lojaliteten til avtalene fra fagforeningene som de ansatte og fagforeningene ønsker og skal forvente fra oss. Det er fundamentet for et vellykket partssamarbeid. Det er limet i partsrelasjonene og det som gjør at vi kan fortelle uorganiserte bedrifter at tariffavtaler gir forutsigbarhet og ordnede forhold. Nå setter LO og arbeidstakerorganisasjonene alt dette i spill.

Vi må bli flinkere til å snakke sammen og løse uenigheter gjennom dialog, ikke i rettssaler. Vi har gode systemer for å takle faglig uenighet og tolkning av tariffavtalen, men søksmål som har til hensikt å sette deler av en helhetlig avtale ut av spill undergraver forhandlingsmodellen og tillit til at avtaler betyr noe. Uten gjensidig tillit til avtaler vi inngår sammen, mister vi som arbeidsgiverorganisasjoner de beste argumentene for at også bedriftene skal organisere seg og ønske tariffavtaler.

Flere virksomheter i både privat og offentlig sektor har mottatt varsel om søksmål fra LOs juridiske avdeling. Sakene gjelder krav om overtidsbetaling for deltidsansatte, basert på to EU-dommer. Dette til tross for at overtid og arbeidstid er regulert i tariffavtalene mellom partene. Dette er avtaler LO selv har skrevet under på. At LO vil gå til sak mot sin egen tariffavtale er vanskelig å forstå. At de bruker EU-retten for å innskrenke ett av de mest grunnleggende områdene i partssamarbeidet, lønn og arbeidstid, gjør situasjonen enda mer alvorlig.

Samtidig ser vi at LO forholder seg helt annerledes til den tariffestede AFP-ordningen, som de selv har vært med på å forme gjennom flere tiår. AFP er en statlig finansiert ordning som i privat sektor innebærer en livsvarig ytelse fra 62 år, og det samme skal innføres i offentlig sektor for ansatte født i 1963 eller senere. Ordningen er åpenbart diskriminerende, i den forstand at kvinner oftest faller utenfor de avtalte reglene og kvinneandelen i uorganiserte yrker som service og handel er høy, mens menn i industrien får både oftest og mest utbetalt. Men det lever LO tydeligvis godt med. Det er langt færre kvinner enn menn som får AFP på de vilkårene partene er enige om. Hvordan skal vi på arbeidsgiversiden kunne stole på at LO ikke vil saksøke oss også på denne avtalen en gang i fremtiden?

Det er verdt å minne om at LO og arbeidstakersiden inntil nylig sto sammen med arbeidsgiversiden på barrikadene mot innføringen av EUs minstelønnsdirektiv. Argumentene var tydelige da: Lønn og arbeidsvilkår skal bestemmes av partene i arbeidslivet, ikke av EU. Alle partene løftet frem at vi sammen er de som best kan ivareta helheten i norsk arbeidsliv gjennom forhandlinger og avtaler. At LO og arbeidstakersiden forlater denne linjen nå, gir grunn til bekymring. Spesielt merkelig blir det når vi vet at de samme argumentene for overtidsbetalt for deltidsarbeidende kvinner, like gjerne kan benyttes for å hevde at EUs minstelønnsdirektiv bør innføres. Har arbeidstakersiden endret mening der også?

Dersom LO og arbeidstakersiden vinner frem, kan deltidsansatte tjene mer enn heltidsansatte for like mange timer arbeid, men ved å ta ekstravakter. Da vil heltidsnormen svekkes dramatisk. Det vil være svært uheldig for norsk arbeidsliv. En deltidsansatt med 50 % stilling vil kunne jobbe 100 % i timer med 150 % lønn. En fulltidsansatt med det samme timeantallet vil fortsatt få 100 % lønn. 

Det kan ikke være den rettferdigheten LO og fagforeningene ønsker seg.