Øystein Blymke (78): Den fordomsfulle alderismen

Øystein Blymke (78 år) er statsviter og skribent

SYNSPUNKT. Alderisme (fra engelsk: ageism) er en «-isme» som virker å bre om seg. Alderisme innebærer diskriminering av medmennesker grunnet alder. En slik alders-betinget diskriminering skjer overfor gamle (eller overfor «godt voksne», som det vel nå heter) så vel som overfor unge. I dette synspunktet behandles imidlertid alderisme, kun i forhold til de eldre.

Tidligere statsråd Odd Einar Dørum, en godt voksen mann på 81 år, sa det meget treffende i et intervju med TV2-nyhetene søndag den 24. august. Dørum forventer å bli omtalt og behandlet som personen Odd Einar Dørum, det vil si som tidligere statsråd og nå som en mer enn aktiv Venstre-politiker, og ikke «bare» som pensjonist og en del av eldrebølgen. Godt sagt.

Et velfungerende demokrati er avhengig av politiske debatter som reflekterer mangfold, og som behandler medborgere for det de faktisk er, for hva de sier, og for hva de gjør. Det burde være selvsagt. Likevel opplever vi nesten daglig at eldre mennesker og pensjonister, uansett habitus, blir omtalt, enten som spesielt trengende og/eller som en del av en kommende «eldrebølge» Og ingen er vel i tvil om at begrepet «eldrebølge» gir folk flest flere uønskede assosiasjoner, enn gledelige?

I politisk debatt vil det selvfølgelig være nødvendig, av og til, for våre politikere å generalisere, eller plassere generasjoner og aldersgrupper i bås – i den gode politiske saks hensikt. Men likevel, det bør kunne forventes av de samme politikerne at de ikke glemmer helt å individualisere. At de ikke glemmer å understreke at ethvert eldre menneske ikke «bare» blir pensjonist, eller en del av en eldrebølge over natten, men i høy grad også beholder sin identitet – et individ med livserfaring fra barndom, som far, mor lege, elektriker, dommer eller hjelpepleier. Alderismen må med andre ord ikke hviske ut individets nære og fjerne fortid, aller minst når sosial- og eldrepolitikk diskuteres.

Enkelte av de partinavn som benyttes i dag kan lett bidra til å fyre opp under alterismen. Pensjonistpartiet og Ensomhetspartiet signaliserer for eksempel i navnet, mer til særinteresser og særbehov, enn til en helhetlig politikk. Det er også liten grunn til å tro at slike partinavn appellerer til ambisiøse, livsbejaende og yrkesaktive kvinner og menn i sin beste alder.

En litt mer alvorlig virkning av alderismen kan være at -ismen forleder folk flest til å generalisere, eller plassere «alle» eldre på den samme geriatriske bølgen. Eller, for å si det enda litt mer tabloid: Har du passert middagshøyden og vel så det, så må du vokte deg for politikere som insisterer på at du da stort sett har de samme interesser og behov som alle andre på din alder!

Ved å generalisere og innsnevre de eldre sine behov, vil politikerne lett glemme å snakke om deres individuelle livserfaring, og deres ideologiske og kulturell ballast.

En liten innrømmelse til slutt: Noen eldre kan nok ha en tendens til å sutre vel mye – og ofte ubegrunnet – over aldringens harde realiteter. Mitt råd er da: Slutt å sutre – det vil kun tjene alderismen.