SYNSPUNKT

Riksrevisjonen og riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen gir sin sterkeste form for kritikk mot innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Hvor kan offentlige ledere finne hjelp til å navigere i en krevende kontekst? spør Rune Glomseth.

Rune Glomseth: Offentlig ledere og offentlig ledelse – trengs det et kompass?

Allerede 400 år før Kristus var Platon opptatt av ulike typer ledere og deres lederatferd i forbindelse med offentlig styring og ledelse.

Publisert

Rune Glomseth er førsteamanuensis emeritus i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.

SYNSPUNKT. Platon skilte mellom ledertyper som doktoren, navigatøren, artisten, læreren, gjeteren, veveren og dyrkerne. Alle med litt ulike stiler som passet i forskjellige kontekster (Scott og Freeman, 2021).

I nyere tid, reises det stadig kritiske spørsmål knyttet til offentlige lederes atferd, beslutninger og ressursbruk både nasjonalt og internasjonalt. Vi registrerer at Riksrevisjonen gir sin sterkeste form for kritikk mot innføringen av Helseplattformen i Midt-Norge. Vi registrerer at offentlige ledere utviser svak dømmekraft og at ministre omtaler andre politikere på svært uheldig måte. Videre har en ordfører nylig i striden om videregående skoler i Innlandet erklærer full krig, hevder man kan gå etter person, og hevder alt er lov når det er snakk om politisk uenighet.

Hvor kan offentlige ledere finne hjelp til å navigere anstendige, effektive og etisk bevisst i en krevende kontekst?

Lederskap er et prosessuelt fenomen som skapes i en sosial og relasjonell samhandling mellom mennesker

Hartley og Fletchers rammeverk

Hartley og Fletchers, 2008, rammeverk for offentlig lederskap beskriver nødvendige politiske ferdigheter og dømmekraft for offentlige ledere med fokus på å skape verdier i komplekse organisatoriske miljøer. Rammeverket legger særlig vekt på hvordan ledere kan bygge relasjoner og navigere politiske landskap ved hjelp av flere ferdighetsområder. Disse områdene dreier seg i korthet om:

  • Personlige ferdigheter. Selvbevissthet om egne motiver og atferd, samt egne blinde soner, selvkontroll og en åpen holdning til andres perspektiver og ideer. En proaktiv tilnærming er avgjørende for effektivt lederskap.
  • Interpersonlige ferdigheter. Dette inkluderer både “myke ferdigheter” som evnen til å påvirke andres tanker og følelser uten direkte autoritet, samt “tøffe ferdigheter” for forhandlinger og konfliktløsning.
  • Evnen til å lese mennesker og situasjoner. Forstå ulike interesser, institusjoner, systemer og maktforhold er nødvendig for å navigere effektivt.
  • Bygge allianser og tilpasse seg. Suksess i offentlige lederskap krever anerkjennelse av ulike interesser og evnen til å fremme samarbeid.
  • Strategisk retning og overvåking av omgivelsene. Ledere bør til enhver tid skanne og analysere konteksten de opererer i for å identifisere trender og risiko som kan påvirke strategiske valg.

Oppsummerende tanker

Hartley og Fletcher fokuserer på hvordan ledere kan utvikle politisk klokskap som gjør dem i stand til å påvirke og samhandle på tvers av interne og eksterne interessenter. Dette kan styrke organisasjonens evne til å nå samfunnsoppdraget, og slik bidra til verdiskaping og offentlig tillit.

Disse ferdighetene er først og fremst noe som læres gjennom erfaring og ikke som del av formell utdanning. Mennesker tilegner seg disse ferdighetene gjennom å håndtere krevende situasjoner. De understreker også betydningen av kontekst som rammer inn og skaper lederskap. I dette ligger både begrensninger og muligheter.

I tillegg kan lederskap påvirke konteksten gjennom å skape mening og oppslutning om visse tolkninger av situasjonen og den aktuelle virkelighet. Dette skjer gjennom bevisst kommunikasjon. Dette er grunnen til at lederens evner til å lese mennesker, situasjoner, politiske strømninger og utviklingstrekk er avgjørende

Lederskap kan ikke oppfattes utelukkende som personlige ferdigheter og kvaliteter. De personlige ferdighetene og kvalitetene har betydning. Det vet vi, men offentlig ledelse bør forstås videre.

Lederskap er en teamsport i de fleste organisasjoner uansett sektor. Lederskap er et prosessuelt fenomen som skapes i en sosial og relasjonell samhandling mellom mennesker (Glomseth og Bentzen, 2023). Det gjelder i særlig grad lederskap i en offentlig kontekst.

Rammeverket til Hartley og Fletcher beskriver nødvendige politiske ferdigheter og dømmekraft for offentlige ledere. Konteksten gir begrensninger og muligheter. Her ligger handlingsrommet. Selv om ledelse er en teamsport, har personlige kvaliteter som kompetanse, handlekraft, dømmekraft, ydmykhet og anstendighet betydning. Rammeverket kan være et nyttig kompass for ledere i offentlig sektor.

KILDER

  • Glomseth, R. og Bentzen, T.H. (2023). Politiledelse, En helhetlig modell, Universitetsforlaget.
  • Hartley, J. og Fletcher, C. (2008). Leadership with political Awareness: Leadership Interests Inside and Outside the Organization. I James, K. og Collins, J. (red) Leadership Perspectives: Knowledge into Action (s 163-76), Palgrave.
  • Scott, D. og Freeman, R. E. (2021). Models of Leadership in Plato and Beyond, Oxford University Press.

Hva mener du?

Lyst å sende oss et innlegg? Send til: synspunkt@dagensperspektiv.no 

Powered by Labrador CMS