Skal du ha fageksperter i fremtiden, må du ansette nyutdannede

Lise Lyngsnes Randeberg er leder i Akademikerne.

SYNSPUNKT. Noen arbeidsgivere hiver seg på KI-bølgen fordi de tror de kan få eksperter uten å betale for det. Det er minner om da internett kom og noen mente vi ikke trengte utdanning lenger fordi alt fantes på internett.

Kunstig intelligens endrer arbeidslivet. Oppgaver som tidligere tok timer, kan nå løses på minutter.

Men samtidig må vi ikke begå den klassiske digitaliseringsfeilen å undervurdere arbeidsoppgavene den nye teknologien, det vil si KI, skaper og ha for store forventninger til produktivitetsvekst.

En undersøkelse fra Harvard viser at når man bruker KI til å kode så er agentene effektive til å produsere kode, men kontroll og verifikasjon av koden tar tid. Det må gjøres av menneskelige eksperter, og dermed spises tiden man sparer på produksjon opp av tiden man bruker på å kontrollere og rette feil KI har gjort. New York times kaller det verifiseringskatt.

Store, internasjonale selskaper har vist oss at det fort kan bli et dyrt feiltrinn å erstatte mennesker med KI.

Bilprodusenten Ford var tidlig ute med å erstatte ingeniører med KI, men innrømmet tidligere i år at KI ikke klarte jobben alene. De har nå ansatt 350 erfarne ingeniører igjen. KI er avhengig av kunnskapsrike fagpersoner. Det undervurderte Ford. At de har ansatt ingeniører igjen har spart dem hundrevis av millioner av dollar i lavere garanti- og tilbakekallingskostnader.

IT-analysebyrået Gartner spår at innen 2029 vil 30 % av de som mister jobben fordi de blir erstattet av KI, måtte ansettes på nytt – og da ofte til en mye høyere pris.

Fagkunnskap går aldri av moten

I vårt nyeste Akademikerpanel, som Respons Analyse har gjort på oppdrag fra oss, svarer hele 84 prosent at høyere utdanning vil være like viktig eller viktigere når KI overtar flere arbeidsoppgaver. Bare 11 prosent mener utdanning vil bli mindre viktig.

Jeg deler flertallets vurdering.

For å bli en god og erfaren jurist må du jobbe med rettskilder, vurdere problemstillinger og skrive juridiske notater. En nyutdannet ingeniør må få prøve seg på beregninger, analyser og problemløsning for å utvikle den faglige dømmekraften som kreves for å bli en god fagperson.

Det er gjennom å løse oppgaver, gjøre feil og få tilbakemeldinger at vi utvikler erfaring og faglig skjønn. Du må forstå sammenhengene, kjenne begrensningene og kunne stille de riktige spørsmålene for å vurdere kvaliteten på det KI produserer.

I vårt nyeste Akademikerpanel svarer seks av ti høyt utdannede at de er bekymret for at unge vil få dårligere muligheter til å lære og bygge erfaring dersom KI overtar flere av de enklere arbeidsoppgavene. Blant dem under 35 år er hele syv av ti bekymret.

Samtidig sier syv av ti at de mener arbeidsgivere bør legge mer vekt på opplæring i jobben enn tidligere erfaring når de ansetter nyutdannede. Det er en klok tilnærming.

Det tar tid å bli en erfaren fagperson. Derfor kan det koste oss dyrt å ikke satse på juniorene i dag. De er fremtidens eksperter.

Hvor slipper vi KI til?

En fagperson som lar KI gjøre for mye av jobben, risikerer å miste kompetanse og ferdigheter. Det gir ordet avlæring ny betydning.

Man kan sammenlikne det med å løpe. Hvis du vil ha bedre kondis så må du løpe selv. Hvis du bare vil vise deg frem, kan du kjøpe deg en Strava-jockey som løper mens du ligger på sofaen.

Noen ganger kan man hente visdomsord fra popkulturen. Et av mine favorittsitat er fra filmen Jurassic Park:

Forskerne dine var så opptatt av om de kunne, at de ikke stoppet for å tenke på om de burde.

Det er det rollefiguren Ian Malcolm sier etter at dinosaurene har rømt fra innhegningene sine.

Det bør vi ha fremst i pannebrasken når vi tar KI inn på arbeidsplassene: Spørsmålet er ikke hva vi kan bruke KI til, men hva vi bør bruke KI til.

Bekymret for fremtiden

Ved enhver ny teknologisk utvikling, har folk blitt bekymret for masseledighet. De siste månedene har det vært mange medieoppslag om at nybegynnerjobbene rammes. Det gjør folk bekymret.

Jeg tror oppriktig på at det ikke er grunn til bekymring.

Tall fra SSB viser en økende etterspørsel etter nyutdannede med lang utdanning. Mens andelen nyutdannede som er i jobb et halvt år etter at de avsluttet utdanningen har ligget stabilt på rundt 90 prosent de siste fem årene, har antallet som har tatt en utdanning økt med over 25 prosent. 16 000 nyutdannede var i jobb innen seks måneder i 2021, i 2025 var tallet 20 000.

Når arbeidsmarkedet svartmales kan det gjøre at færre velger å ta høyere utdanning, og det bekymrer meg mest. Samfunnet trenger at unge tar utdanning. Og de unge trenger utdanning for å ha de beste mulighetene på arbeidsmarkedet.